Sammenlignet med private skogeiere har Oslo kommune vært en foregangsskogeier ved å legge økt vekt på hensyn til rekreasjon og naturmangfold i ordinær skogsdrift. Men Østmarkas Venner (ØV) mener at det fortsatt mangler bevissthet om nærskogens særlige verdi i kommunens forvalting.
– I en nærskog mener vi at rekreasjon og naturmangfold skal ha full prioritet fremfor kommersiell hogst. Her bør det tilstrebes et forutsigbart skogbilde over tid, kun med forsiktig skjøtsel for å bevare og fremme rekreasjons- og biomangfoldverdier, sier styreleder i ØV Helga Gunnarsdóttir.
Dette grepet håper vi kan være Oslo kommunes gave til innbyggerne i Friluftslivets år 2025, tilføyer ØVs styreleder.
Nærskogen på Haugerud er vakker, men den er truet av hogstplaner og inngrep. Foto: Espen Bratlie
Omfattende hogstplaner er bakgrunnen
Bakgrunnen for forslaget om nærskogsone er i første rekke de sterke, lokale reaksjonene mot den planlagte hogsten ved Haugerud og Trosterud. Dessuten har det tidligere vært sterke reaksjoner mot hogst eller planer om hogst i nærskogene på Dalsåsen og Stallerudåsen, og i Nøklevannskogen mellom Ulsrudvann og Nøklevann.
– Disse reaksjonene har vist hvor verdifull nærskogen er for daglige småturer, for aktiviteter i skolesammenheng og for barnehager som bruker nærskogen som trygge utfartssteder fri for trafikk, sier Gunnarsdóttir.
Forslaget om nærskogsone ble sendt til Marit Vea, byråd for miljø- og samferdsel, fra Østmarkas Venner, Lillomarkas Venner og Naturvernforbundet i Oslo og Akershus allerede i midten av oktober 2024.
Nærskogen er viktig for mange ulike brukergrupper. Foto: Espen Bratlie
Svar fra miljøbyråd Marit Vea
I slutten av oktober fikk ØV svar fra miljøbyråd Marit Vea. Hun opplyste at hun har bedt Bymiljøetaten om å vurdere om det kunne være hensiktsmessig å definere en slik sone i den nye «Flerbruksplanen for Oslo kommunes skoger» som er under arbeid. Denne planen konkretiserer hvordan kommunen skal forvalte og drive kommuneskogen de neste ti årene.
Byråd Marit Kristine Vea og politikere fra Samferdsels- og miljøutvalget i bystyret møtte Aksjonsgruppa og ØV på Haugerud. Foto: Espen Bratlie
På et møte mellom Bymiljøetaten og de tre organisasjonene på Rustadsaga i november i fjor, ble utforming av nærskogsonen og nærskogskjøtsel diskutert. Samme dag var det også befaring i tidligere hogstområder i nærskogene på Dalsåsen og på Stallerudåsen for å diskutere skjøtselsbehov.
Stallerudåsen er en viktig nærskog for befolkningen på Bøler og Bogerud. BYM og ØV er ikke enige om behovet for hogst. Foto Helga Gunnarsdóttir.
I etterkant av møtet fikk de tre organisasjonene tilsendt et utkast fra Bymiljøetaten til retningslinjer for skogskjøtsel i nærskogene som eies av kommunen, samt forslag til områdeavgrensning for nærskogsonen. Samtidig ble organisasjonene bedt om å komme med innspill til retningslinjer og områdeavgrensning.
Vil utvide nærskogsonen
ØV støtter mye av BYMs forslag til geografisk avgrensing av nærskogsonen i Østmarka. Men vi mener at hele området vest for Lutvann, Nøklevann og Ljanselva bør defineres som nærskogsone, inkludert Nøklevannskogen som BYM hadde utelatt.
I nord er det områder ved Grønlihytta og Ellingsrud som bør inkluderes, og øst for Ljanselvvassdraget bør deler av eller hele St. Hansåsen vurderes innlemmet. I området ved Dal Brenna synes vi foreslått sone er for smal og ber om at den utvides mot øst til veien fra Skullerud mot Grønmo.
Trærne skal bli gamle og ingen fysiske inngrep
Ikke overraskende er ØVs forslag til retningslinjer for skjøtsel mer restriktivt enn BYMs. Gitt intensjonen med forslaget om å etablere nærskogsonen, ønsker vi i utgangspunktet at skogen skal få utvikle seg fritt, slik at trærne kan bli gamle.
Hogst bør bare foretas dersom liv og helse er truet av fallende trær, eller som forsiktig skjøtsel som tynning av tette, plantede bestand samt forsiktig rydding av stier. Eventuell hogst/skjøtsel skal alltid skje i samråd med beboerne i nærområdet.
ØV mener at fysiske inngrep som anleggelse eller utvidelser av skogsbilveier, anleggelse av snu- og velteplasser med mer i forbindelse med skogsdrift/skjøtsel skal ikke tillates i nærskogsonen. Omfanget av eventuell skjøtsel skal tilpasses slik at det ikke blir nødvendig med ytterligere fysiske inngrep, eller kjøring av store lassbærere og hogstmaskiner i terrenget.
– Nå venter vi i spenning på at forslaget om nærskogsone blir sendt på høring og at den blir vedtatt i løpet av Friluftslivets år. Vi lever også i håpet om at de tidligere hogstplanene ved Haugerud og Trosterud blir kraftig redusert, og at planer om inngrep for å legge til rette for store tømmertrailere i nærskogen legges vekk, sier styreleder Helga Gunnarsdóttir.
