Til hovedinnhold

10.02.23

Oslos byråd går klart inn for nasjonalparken i Østmarka

Bystyret i Oslo skal diskutere nasjonalparken i Østmarka 1. mars og har nå fått en klar innstilling fra byrådet. Politikerne i byrådet støtter i all hovedsak opp om Statsforvalterens primære verneforslag, som vil gi en stor og kortreist nasjonalpark.

Skogen er hjemmet for mange sjeldne og truede arter, og store verneområder gir bedre beskyttelse. Grønnspetten er en av artene som får bedre livsvilkår når det blir nasjonalpark i Østmarka. Foto Pål Hermansen.

Store verneområder gir bedre beskyttelse for de sjeldne artene i skogen. Grønnspetten er en av artene som får bedre livsvilkår når det blir nasjonalpark i Østmarka. Foto Pål Hermansen.

Byrådet begrunner sitt «ja til nasjonalpark» med at både naturvernet og friluftslivet er godt ivaretatt i forslaget fra Statsforvalteren.

– Norge har mange nasjonalparker, men ingen i lavereliggende skogsterreng på Østlandet. En nasjonalpark i Østmarka vil gi et større mangfold av landskapstyper blant Norges nasjonalparker, skriver byrådet ved byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og miljøbyråd Sirin Stav (MDG) i innstillingen til bystyret.

– Jeg er veldig glad for at vi nå har tatt et stort skritt i retning nasjonalpark i Østmarka. Jeg ønsker å gjøre naturen mer tilgjengelig for alle som bor i Oslo-området, fordi folk som bruker natur, også blir mer glad i naturen. Sånn får vi større oppslutning om å bevare og restaurere natur, framfor å bygge den ned, sier Sirin Stav til Østmarkas Venner.

– Når vi får en nasjonalpark i Østmarka, betyr det at vi også må invitere til økt besøk. Men jeg ser ikke noen motsetning mellom vern og aktiv bruk, det handler isteden om å spre ferdsel og tilrettelegge for skånsom bruk, tilføyer Stav.

De truede artene lever i skogen

Byrådet legger seg dermed på omtrent samme linje som klima- og miljøminister Espen Barth-Eide gjorde i juni 2022, da han opplyste om at regjeringen ønsker en stor og kortreist nasjonalpark i Østmarka.

I innstillingen til bystyret er byrådet blant annet opptatt av at halvparten av de truede artene i Norge lever i skog. Hele 84 prosent av alle planter, dyr, sopp og insekter som står i fare for å dø ut i skogen er tilknyttet gammelskogen. Men det blir dessverre mindre og mindre gammelskog.

– Jeg er veldig glad for at vi nå har tatt et stort skritt i retning nasjonalpark i Østmarka, sier Sirin Stav, som er Oslos byråd for miljø og samferdsel. Foto: Sturlason.

– Skogvern er derfor det viktigste tiltaket vi har for å ta vare på norsk artsmangfold. Østmarka har store, sammenhengende, eldre skogsområder som gjør at den skiller seg spesielt ut i et regionalt perspektiv, og har et rikt mangfold av arter og naturtyper, påpeker byrådet og tilføyer:

– Et større verneområde vil binde sammen leveområdene til en rekke sårbare, skoglevende arter og på den måten vil en ny stor nasjonalpark være en viktig del av løsningen på den akutte naturkrisen Oslo, Norge og verden står overfor.

Bra for folkehelsa

Byrådet påpeker også at de store naturverdiene i Østmarka innbyr til sterke og folkehelsefremmende natur- og friluftslivsopplevelser for Oslos befolkning og store deler av Østlandet.

– Oslo kommune vurderer at høringsdokumentet med tilhørende forslag til verneforskrifter beskriver en forvaltning som i stor grad ivaretar dagens friluftslivsaktiviteter i Østmarka og samtidig legger opp til en viss fleksibilitet når det gjelder nye aktivitetsformer, heter det.

På telttur ved Langvannet i Oslos del av den foreslåtte nasjonalparken. Foto: Espen Bratlie.

Kan bli vedtatt med stort flertall

Styreleder Helga Gunnarsdóttir i Østmarkas Venner er veldig glad for den klare innstillingen fra byrådet i Oslo.

– Det er grunn til å tro at dette blir vedtatt med stort flertall i bystyret, og da støtter alle kommunene rundt Østmarka – unntatt Enebakk – opp om Statsforvalterens og statsrådens foretrukne alternativ med en stor og kortreist nasjonalpark. I Enebakk har flertallet i kommunestyret riktignok gått imot nasjonalparken. Men også i Enebakk foretrekker de det store alternativet hvis det altså blir et vern, sier Gunnarsdóttir.

– Jeg er stolt og glad for at vi har så mange kloke politikere i Østmarka-kommunen som tar et tydelig ansvar for å verne om naturen og som forstår verdien av en nasjonalpark. Det er ekstra oppmuntrende å få en så grundig og positiv innstilling i en tid hvor enkelte nasjonalpark-motstandere produserer høringsuttalelser og leserinnlegg med desinformasjon om alt fra verneforskrifter til konsekvenser av vernet, tilføyer ØV-lederen.

Ivaretar dagens aktiviteter

Byrådet konstater at Østmarka både har vært mye brukt tidligere, er mye brukt nå, og vil bli mye brukt også i fremtiden. Bruken vil trolig øke med befolkningsvekst og fremtidig byutvikling. Oslo kommune mener derfor det er vesentlig at et kommende forvaltningsregime tar høyde for at verneområdene ligger tett på områder med store befolkningskonsentrasjoner, hvor mange hyppig benytter seg av områdene til et stort mangfold av aktiviteter. Men byrådet mener ikke at dette kommer til å bli et problem:

– Oslo kommune vurderer at høringsdokumentet med tilhørende forslag til verneforskrifter beskriver en forvaltning som i stor grad ivaretar dagens friluftslivsaktiviteter i Østmarka og samtidig legger opp til en viss fleksibilitet når det gjelder nye aktivitetsformer, heter det i forslaget til bystyrets vedtak.

Byrådet påpeker for øvrig at det bør oppleves som lettvint å bruke naturområdene i Østmarka, uten å måtte sette seg inn i mange detaljerte forskriftsbestemmelser og kartavgrensninger. Her mener byrådet at det er potensiale for å forenkle de foreslåtte verneforskriftene ytterligere.

– Alternativt må Statsforvalteren legge ressurser inn i hvordan dette skal kommuniseres på en mest mulig forståelig måte slik at den enkelte bruker blir i stand til å opptre i tråd med forskriftene, heter det.

Statsforvalteren har i sitt anbefalte alternativ lagt opp til en differensiering av områder som vernes som nasjonalpark etter naturmangfoldloven og som friluftslivsområde etter. Denne tanken støttes av politikerne i Oslos byråd.

– Østmarka har store naturverdier, men er også et svært viktig friluftslivsområde for innbyggere i Oslo. Det virker derfor hensiktsmessig at de bynære delene av Østmarka, hvor tilretteleggingen og bruken er særlig stor holdes utenom verneforslaget, mener byrådet.

En av Østmarkas karakteristiske sprekkedaler med gransumpskog – et sted for stillhet og ro. Foto: Espen Bratlie.

Fortsatt juletre til London

For Oslo kommune er det viktig at oppgaver som i dag er knyttet til driften av Oslo kommunes skoger kan opprettholdes, og at friluftslivs-tilbudet til byens befolkning ikke reduseres. Byrådet skyter også ned noen av skremmebildene som nasjonalpark-motstandere ynder å trekke opp:

– Fremtidig vern må ikke være til hinder for å vedlikeholde veier, stier og dammer, hogge juletre til London, etablere utebaser for skoler og barnehager og andre tiltak i undervisningsøyemed, samt for fremtidige tiltak for universell utforming, skriver byrådet.

Byrådet forutsetter at kommunen vil få tilstrekkelig økonomisk kompensasjon for eventuelle fremtidige merkostnader på grunn av vernet i Østmarka. Byrådet legger også til grunn at berørte etater og virksomheter vil involveres i videre dialog knyttet til vernet, herunder om forvaltningsplan, forvaltningsmyndighet og lokalisering av eventuelt nasjonalparksenter.

Mindre justering av vernegrenser

Byrådet har noen mindre forslag til justeringer av vernegrenser. Argumentet er at enkelte områder som er foreslått som friluftslivsområder, ikke bør underlegges vern fordi de har svært høy bruksintensitet og slitasje, og begrenset med stillhet og ro. Dette inkluderer blant annet områder som er viktige for skoler og barnehager som turområder og baser for undervisning.

Men det betyr ikke at byrådet vil redusere omfanget av vernet: Byrådet foreslår isteden å legge til nye områder som verneområder for friluftsliv. Oslo kommune er også veldig positiv til at grunneiere i tilgrensende områder får tilbud om å verne skog og håper de ønsker vern for å øke det totale verneomfanget, heter det i innstillingen til bystyret.

Oslos byråd er den utøvende myndigheten i Oslo kommune etter prinsippet om parlamentarisk styringsform og skriver blant annet innstillinger til bystyret. Byrådet består i perioden 2019-2023 av politikere fra Ap, SV og MDG. Bystyret også har politikere fra Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Fremskrittspartiet, Senterpartiet samt et par småpartier.

Mer informasjon:

Statsforvalteren i Oslo og Viken: Vårt arbeid med nasjonalpark i Østmarka.

Statsforvalteren i Oslo og Viken: Interaktivt kart over det foreslåtte verneområdet.