Østmarka-floraen kryr av gledelige overraskelser

Mange er interessert i villblomster, men botanikeren Geir Arne Evje har tatt interessen litt lenger enn de fleste. Han driver nemlig med florakartlegging i Oslo og Akershus, og de siste par årene har han tråkket Østmarka på langs og tvers for å lette etter både vanlige og sjeldne planter.

Det er lett å forstå at Evje ble begeistret over funnet av nattfiolen, som blir mellom 20 og 50 cm høy og kan ha opptil 30 hvite eller gulhvite blomster i en klase. Om dagen er den derfor en fryd for øyet, men om natten fryder den også luktesansen: Da sender den ut en intens duft, som tiltrekker seg pollinerende nattsvermere –  og villblomst-interesserte mennesker.

– Dette var et helt uventet funn ved det lille Biritjernet i Østmarka, i lyngrik barskog og langs myrkanten. Grensen mellom Lørenskog og Rælingen går gjennom dette tjernet. Den virkelig store bestanden er på vestsiden av tjernet, i Lørenskog. Det er utrolig at denne store bestanden ikke var registrert tidligere, forteller Evje, som den aktuelle dagen var på florakartlegging sammen med Rolf Haxthow.

– Florakartlegging er viktig for å få kunnskap om naturen og naturmangfoldet, om hva vi har av arter og naturtyper. Dette er interessant for botaniske foreninger, men også for kommunal forvaltning som får et viktig kunnskapsgrunnlag for natur som trenger særlig beskyttelse, understreker Evje.

– Johannes Lid har kartlagt mye i Rælingen og Enebakk, og jeg har forsøkt å gå etter hans registreringer for ca. 100 år siden. Han registrerte blant annet blystarr i 1928 på et sted han kalte Puttenmyrane, men det stedet har jeg ikke klart å finne igjen. Men i fjor bodde jeg noen dager på Huldreheim, og da fant jeg blystarren på Fellemyra sørøst for Ramstadsjøen, forteller en fornøyd Evje.

Blystarren vokser på søkkvåte jordvannsmyrer (også kalt minerogene myrer), er mellom 10 og 30 cm høy, og har glatte strå med lyst blågrå, renneformede blader.

– Jeg har fortsatt til gode å finne det stedet hvor Lid fant blystarr, men det var likevel oppmuntrende å finne arten nesten 100 år etter den forrige registreringen, forteller Evje.

Fant igjen småmyrull etter femti år

Geir Arne Evje har sin botanikk-utdanning fra Universitetet i Oslo, men har jobbet i NSB i mesteparten av sitt voksne liv. Der jobbet han blant annet i avdelingen for internasjonalt salg og markedsføring, og som dataforvalter og systemansvarlig. Botanikken har alltid vært hans store interesse utenfor kontorjobben, som da han bodde i Rælingen i ca. ti år fra 1968. I 1977 ble Evje glad da han fant den sjeldne og sterkt truede arten småmyrull ved Fjerdingbydammen, som den gangen var et fredelig vannspeil langs stien fra Marikollen sørover mot Ramstadsjøen.

Fjerdingbydammen er ikke så fredelig lenger: Marikollen idrettspark vil demme opp den lille myrpytten for å skaffe vann til snøproduksjon i alpinbakken, men både Statsforvalteren og Østmarkas Venner har kritisert planene fordi oppdemmingen vil ødelegge den sjeldne myrtypen som omgir dammen. Derfor er det viktig å vite om det finnes utrydningstruede arter der. Flere botanikere har forsøkt å finne igjen småmyrullen i Fjerdingbydammen, uten hell.

– Men i fjor hadde vi en organisert florakartlegging i det området, og da gikk vi rett bort til kanten av dammen og fant den. Femti år etter det første funnet, det var en stor glede! Jeg har holdt på med dette en stund, forteller Evje med det som må kunne kalles en underdrivelse.

Plantefunn kan gi en euforisk glede

Geir Arne Evje forteller at slike funn kan gi ham en nærmest euforisk glede. – Det er liksom ikke «bare planter» jeg finner når jeg driver med denne kartleggingen; det er mine medskapninger! Dessuten er det sunt for sjelen å komme seg ut i naturen og observere på denne måten. Da konsentrerer du deg om noe som er større og utenfor deg selv, og da kan du glemme dine egne tanker og bekymringer, mener Evje.

Gleden er kanskje ekstra stor når botanikeren finner en overraskende art, og det er mange slike i Østmarka.

– Jeg ble overrasket da jeg fant klubbestarr ved Nordre Bjørtjern. Og da jeg fant smalmarihånd i Stabburdalen, sør for Ramstadsjøen. Denne har jeg også funnet på Fjellslåmyra, som ligger i dreneringsfeltet fra Paddetjernet under Tømmerås, forteller Evje. Klubbestarr vokser nemlig helst på baserike myrer som det er lite av i Østmarka, og smalmarihånd er registrert som sårbar i Artsdatabanken.

Svarterteknappen i lia nedenfor Tømmerås var også en overraskelse; den arten er nemlig mest vanlig i områder med mye edelløvskog. Men den største overraskelsen av alle var funnet i 2022 av junkerbregne i Styggvassdalen, øst for Losby. Den er ingen sjelden plante nasjonalt sett, men dette var første registrering av arten i Østmarka.

Mye interessant i Østmarka

Geir Arne Evje forteller at deler av Østmarka er veldig interessant fra et botaniker-synspunkt. Området innenfor det som tidligere het Østmarka naturreservat er veldig artsrikt; nå ligger området som en egen sone i Østmarka nasjonalpark med spesielle vernebestemmelser. Også Ramstadslottet er interessant, og for all del Kjerringhøgda – hvor botanikeren Dag Hovind fant en overraskende rik moseflora for få år siden.

Men det kan være like givende å vandre i de delene som ikke har så stort artsmangfold – som de skrinne blåbærgranskogene og de tørre furumoene. – Tenk bare på hvor viktig blåbæra er for de pollinerende insektene! Jeg er egentlig glad i all natur, forteller Evje.

I 2025 har Geir Arne Evje og med-botanikere blant annet kartlagt floraen rundt DNT-hytta Dølerud og ved Røyrivannet, Geitsjøen og Morterudvann. På den artsrike enga rundt Dølerud fant botanikerne blant annet en stor forekomst av orkideen grov nattfiol, det er en art som får botanikerhjerter til å glede seg selv om den ikke er veldig uvanlig.

Området ved Røyrivannet, Geitsjøen og Morterudvann var dårlig kartlagt tidligere, og av seks kartlagte kvadratkilometerruter har antall registrerte arter av karplanter økt fra 166 til 694.