Østmarkas Venner klager Dammyrveien til Sivilombudet

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus kunngjorde 14. februar at Losby Bruks søknad om å få bygge Dammyrveien i Østmarka var innvilget etter landbruksveiforskriften. Denne avgjørelsen ble fattet på tross av svært mange protester, blant annet fra Østmarkas Venner og Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA), og på tross av to klare nei-vedtak i Lørenskogs kommunestyre.

Avgjørelsen ble straks møtt med skarpe reaksjoner: Venstre-politikeren Ola Elvestuen sa til NTB at vedtaket er en skandale, SV-politikeren Bjørn Bakke i Lørenskog skrev i Romerikes Blad at galskapen må stoppes, og Une Bastholm i Miljøpartiet De Grønne sa til Dagsavisen at vedtaket setter en svært alvorlig presedens.

– Det er et svært bredt flertall i kommunestyret i Lørenskog som har sagt nei til veiplanene, inkludert både Høyre og Arbeiderpartiet. Nå må Aps statsråder lytte til Aps lokallag i Lørenskog og det brede engasjementet mot veien, sa hun.

– Statsforvalter bommer på skillet mellom juss og politikk

Etter at Statsforvalterens avgjørelse ble kjent, brukte styremedlemmer i ØV tid på å sette seg inn i vedtaket og konsultere en rekke personer og fagfolk, særlig i det juridiske miljøet. Det ble fort klart at saken vekker stor interesse, både hos eksperter på forvaltningsloven og jurister som jobber med plan- og miljøsaker.

Juristene Fredrik Holth og Øyvind Renslo skriver i Kommunal Rapport 24. februar at Statsforvalteren har bommet på skillet mellom juss og politikk i saken om Dammyrveien. De to juristene understreker blant annet at en skogeier ikke har noe krav på å få innvilget en søknad om bygging av en landbruksvei. Det er isteden slik at kommunene skal vurdere fra sak til sak om det skal gis tillatelse, eventuelt gis tillatelse på vilkår, eller om det skal gis avslag.

– Disse avveiningene er imidlertid ikke rettslig styrt, slik landbruksavdelingen synes å legge til grunn i sitt vedtak. Der Statsforvalterens landbruksavdeling setter til side kommunestyrets vurderinger og vedtak, som ikke er rettslig styrt, plikter statsforvalter å legge «stor vekt» på det kommunale selvstyret, og statsforvalter plikter å vise hvordan hensynet til det lokale selvstyret er vurdert og vektlagt, heter det i kronikken.

I denne saken har ikke Statsforvalteren dokumentert hvordan hensynet til det lokale selvstyret er vurdert. Juristene mener derfor at Statsforvalterens vedtak bygger på en alvorlig svikt i begrunnelsen, både ved at det ikke er gjort et riktig skille mellom hva som er juss og politikk, og ved at hensynet til det kommunale selvstyret ikke er vurdert.

Fullsatt sal på Skullerudstua med ca. 150 frammøtte. På første rad satt Une Bastholm, Ola Elvestuen og Fredrik Holth på den ene siden av midtgangen. På den andre siden satt politikere fra Lørenskog: Anita Patel, Dan Levi Hykkerud, Lisa Kara Frøyland og Bjørn Bakke. Foto: Steinar Saghaug.

Møtesalen på Skullerudstua var fullsatt da ØV arrangerte informasjonsmøte om Dammyrveien i februar 2024. På første rad satt Une Bastholm, Ola Elvestuen og Fredrik Holth på den ene siden av midtgangen. På den andre siden satt politikere fra Lørenskog: Anita Patel, Dan Levi Hykkerud, Lisa Kara Frøyland og Bjørn Bakke. Foto: Steinar Saghaug.

ØV satser på klage til Sivilombudet

ØVs konsultasjoner med jurister gjorde det klart at det finnes to mulige juridiske hovedspor for å omgjøre Statsforvalterens avgjørelse. Det ene hovedsporet er å begjære en omgjøring av vedtaket, og i dette tilfellet måtte saken i så fall sendes til Landbruks- og matdepartementet. Både kommunestyret og/eller ØV kan be om en slik omgjøring.

Det andre hovedsporet går ut på å sende saken som en klage til Sivilombudet. – Det kan både frivillige organisasjoner og privatpersoner gjøre, men ikke kommunestyret. En slik klage vil imidlertid kunne støttes av politiske myndigheter i Lørenskog, og det er mulig for andre enn klager å sende supplerende informasjon som belyser saken. Vi har kommet til at Sivilombudet er det tryggeste og beste alternativet i denne saken, forteller ØVs styreleder Helga Gunnarsdottir.

ØVs inntrykk er at Sivilombudet er meget interessert i slike saker, og det er kjent fra før at Sivilombudet har kritisert statsforvaltere for å ta for lett på naturmangfoldloven.

– Etter at vi har oversendt saken, kan det gå noen uker til vi får svar på om Ombudet tar saken eller ikke. Hvis de tar saken, kan saken slik vi forstår det, gis oppsettende virkning. Det betyr at anleggsarbeidet ikke kan starte før Sivilombudet har behandlet vår klage. Utfallet av saken vet vi ikke, men flere eksperter vurderer det slik at vi har en sterk sak, tilføyer Gunnarsdóttir

Forvaltningslovens paragraf 34

I forvaltningslovens paragraf 34 står det blant annet følgende:

Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham. Der statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Det skal fremgå av vedtaket hvordan klageinstansen har vektlagt hensynet til det kommunale selvstyret. (vår understreking)

Et mulig brudd på forvaltningsloven

Resultatet av ØVs konsultasjoner med jurister i Dammyrveien-saken har ført til en konklusjon som er i tråd med kronikken i Kommunal Rapport. Det har rett og slett vakt oppsikt at Statsforvalteren har tatt for lett på kravet om et politisk skjønn som er beskrevet i forvaltningslovens paragraf 34.

– Denne paragrafen i forvaltningsloven sier at Statsforvalteren, som et statlig organ, skal legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Vi kan ikke se at det er blitt gjort i denne saken, sier styreleder Helga Gunnarsdóttir i ØV.

– Vi og våre rådgivere mener også at Statsforvalterens tolking av regelverket i skogloven og landbruksveiforskriften, som gjelder kommunens adgang til å avslå en søknad med utgangspunkt i miljøhensyn, innebærer feil rettsanvendelse, tilføyer hun.

Glede ble forvandlet til fortvilelse

Helga Gunnarsdottir forteller at mange mennesker ble svært glade da et overveldende og tverrpolitisk flertall i Lørenskogs kommunestyre to ganger avviste byggingen av denne svært omfattende skogsbilveien i et meget høyt skattet område i Østmarka. – Men nå har Statsforvalterens vedtak ført til en meget stor skuffelse hos like mange. Vi mottar svært mange henvendelser fra fortvilede mennesker, forteller hun.

NRK har det siste året hatt en rekke artikler om ukontrollert nedbygging av natur i Norge. – I det perspektivet er vi stolte over at det finnes kommunestyrer som legger vekt på hensynet til naturverdier, landskap, naturopplevelse og friluftsliv. I hovedstadsområdet er disse verdiene enda viktigere å hegne om enn andre steder, siden det bor flere hundre tusen mennesker i nærområdene til Østmarka. I Lørenskog og i Oslo øst bor mange av beboerne dessuten tett. I disse urolige tider for verden blir naturens verdi for fysisk og psykisk helse bare enda viktigere, fortsetter Gunnarsdóttir.

– Om Dammyrveien blir bygget, vil Lørenskogmarkas siste område av noe utstrekning uten tyngre tekniske inngrep bli borte. Kan det virkelig være riktig at en kommune ikke skal få bestemme at noe intakt natur skal være igjen til kommende generasjoner? Vi tror ikke det, sier Gunnarsdóttir som en hilsen fra styret i Østmarkas Venner og organisasjonens nærmere 4300 medlemmer.