Til hovedinnhold

26.04.26

Se hva som skjer når alle hogster får grønt lys

Det er flere år siden Rælingen og Lørenskog sa nei til en søknad om hogst i Østmarka. Resultatet er at det blir fattigere natur og dårligere turopplevelser.

Selv om skogeierne er pålagt å rydde, tar det ofte mange år før sporene etter hogst er borte. (Foto: Gunnar Kagge)

Alle grunneiere som vil hugge skog innenfor markagrensen må melde fra til kommunens landbrukskontor. Oslo, Lørenskog og Rælingen har felles kontor. Saksbehandlerne der er ikke vanskelige å ha med å gjøre for skogeierne. De sier rutinemessig «ja», også når miljøorganisasjoner advarer om at naturverdier går tapt. Og hvis Naturvernforbundet eller Østmarkas Venner klager på hogsten blir saken sendt over til Statsforvalterens landbruksavdeling. Organisasjonene får aldri medhold i klagen.

Når alle hogster får grønt lys, blir skogen grå.

For å synliggjøre hvordan hogstene de siste årene påvirker naturen, har  Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) bistått Østmarkas Venner med å plotte inn  hogster i Østmarka på kart. Kilden er Miljødirektoratets kartdata. De bruker satelittfoto og viser hvor skogen er endret. Feilkilder kan være andre tap av skogdekke, skogbranner eller store vindfellinger. De er neppe store nok til å påvirke helheten vesentlig.

Databasen er ikke helt oppdatert. Den viser ikke hogster utført i 2025, og selvsagt ikke hogster det ble søkt om i fjor, som gjennomføres i år.

Gode priser og mer hogst

I Rælingen og Lørenskog ble det sendt inn 89 hogstsøknader i 2025, på til sammen 1534 dekar. Av dette var det 63 flate- eller frøstillingshogster. Frøstillingshogst betyr at det blir stående igjen tre til 15 trær per dekar. Dersom alle disse gjennomføres, vil de dekke 954 dekar, eller 133 fotballbaner.

I et nyhetsbrev fra Regionkontoret for landbruk i Oslo, Lørenskog og Rælingen, står det at de høye tømmerprisene har ført til mer hogst. I 2025 ble det tatt ut 85.550 kubikkmeter tømmer i de tre kommunene. I 2024 og 2023 var uttaket henholdsvis 53.000 og 64.000 kubikkmeter. Dette er tall for alle de tre kommunene, og ikke bare uttak fra Østmarka.

Tallene forteller klart hvordan uttaket øker med tømmerprisene.

Fem år med hogst i Rælingen og Lørenskog. Kilde: Miljødirektoratets kartdata.

Kartet over har NOA laget, ved hjelp av data fra Miljødirektoratet. Det viser  hogster fra 2019 til 2024.

Med tanke på tallene fra Landbrukskontoret om hogster i 2025 og 2026, kan vi regne med at det vil bli en god del flere røde flekker på kartet.

Selvsagt er det ikke slik at alle hogstfeltene inneholdt spesielt verdifull natur. Hver for seg kan det være argumenter for å tillate mange av dem.

Vi må se utviklingen over flere år for å forstå hva som virkelig skjer med skogen vår:

Røde felt viser flate/frøstillingshogster i Lørenskog og Rælingen fra 1996-2024. Orange felt viser områder vernet etter naturmangfoldloven. At det er markert hogster i verneområdene, skyldes at de ble vernet etter at det ble hogget der. Kilde: Miljødirektoratets kartdata.

Dette kartet viser hva som har skjedd i den nordøstre delen av Østmarka de siste 40 årene.

Fra de populære utfartsstedene i Lørenskog og Rælingen er det knapt mulig å legge ut på tur uten å gå i skog som er merket av hogst. Ofte er eldre, variert og spennende skog erstattet av «plantasjeskog». I skogbunnen er det gjerne tydelige spor etter de tunge hogstmaskinene.

Kartene viser hvordan «nærskogen» for veldig mange av landets tettest befolkete områder er hogget ned. Det betyr langt kjedeligere naturopplevelser for barn og andre som ikke kommer seg langt inn. Selv i hjertet av Marka møter de sprekeste store flater som er hogget ned.

Østmarka midt i april. Da orrhanene spilte opp, kunne man høre skogsmaskinene begynne dagen noen kilometer unna. (Foto: Gunnar Kagge)

Mange av dyrene i Marka er avhengige av den varierte naturen, de får mindre plass å boltre seg på. Det biologiske mangfoldet har veket plassen for ensartet, lite spennende «plantasjeskog».

Med andre ord bidrar kommunene med hver enkelt hogst til at naturen utarmes, tross markalov, naturmangfoldslov og Norges forpliktelser når det gjelder naturmangfold.

Flere av hogstene skjer i såkalt naturskog, hvor det er få spor etter menneskelig aktivitet.

Ikke bare i nord

Kartet under viser hogster i hele Østmarka de 40 siste årene. Det har vært intensivt skogbruk i Enebakk også. Der er det heller ikke mye naturskog igjen.

Også i Enebakk hugges det svært mye, bildet viser hogster de siste 40 årene.

Allikevel er det spesielt viktig at Lørenskog og Rælingen tar ansvar. Kommunene er store tilflyttingskommuner. Det betyr at stadig flere innbyggere vil søke mot Østmarka for rekreasjon, trening og naturopplevelser.

Kartene viser at det år for år blir vanskeligere å la barn oppleve urørt natur i disse kommunene.

Inn i skogen fra Losby ser det slik ut i april 2026. (Foto: Gunnar Kagge)

Vil samarbeide med politikerne

Leder Helga Gunnarsdóttir i Østmarkas Venner sier at det har vært en årelang frustrasjon at de to kommunene innvilger alle hogstsøknader.

– I saken om Dammyrveien sa Sivilombudet at kommunepolitikerne har anledning til å nekte bygging av skogsbilveier. Så langt har søknader om veier og hogster nærmest blitt innvilget på autopilot. Nå vet vi at politikerne har mer handlingsrom. De kan ta hensyn til både naturverdier og friluftsliv. Vi håper at Ombudets uttalelse kan åpne for mer samarbeid med politikerne i de to kommunene.

Østmarkas Venner er opptatt av at vi må ta vare på naturen i nærheten av der folk bor. Lørenskog og Rælingen er to av kommunene i landet med høyest befolkningsvekst.

– Da er det spesielt viktig at politikerne sender signaler til Landbrukskontoret om at disse nærskogene må skånes mot hogst, sier styrelederen.