Til hovedinnhold

26.05.23

Til minne om ni frihetskjempere som mistet livet i 1945

Milorg-bautaen ved Sarabråten er reist til minne om ni Milorg-menn som ble drept av Gestapo i 1945. De tyske nazistene ville skjule sporene etter sine ugjerninger og sørget for at likene forsvant, og Milorg-bautaen ble reist i 1946 for å gi de pårørende et sted å gå til.

Milorg-bautaen på Sarabråten ble avduket i 1946. Foto: Arne Sørby / Østensjø lokalhistoriske bilder.

Historieprofessoren Ole Kristian Grimnes, som holdt hovedtalen ved Milorg-bautaen i 2014, er ekspert på den norske historien under andre verdenskrig og har undersøkt omstendighetene som førte til at de ni Milorg-mennene ble drept av den tyske okkupasjonsmakten. To av dem ble skutt og drept under Gestapo-aksjoner 13. februar 1945. Seks andre ble fengslet, mens en sjuende var tatt tidligere. Disse sju ble torturert og deretter henrettet på Akershus 17. mars.

Bakgrunnen var at Milorg (hjemmefronten) hadde vært en tilnærmet våpenløs organisasjon under de første krigsårene, mens medlemmene forberedte seg på å gjøre en innsats under den endelige frigjøringen av Norge. Men i løpet av 1944 mottok Milorg store mengder våpen som ble sluppet ned fra fly. Samtidig gjennomførte organisasjonen en rekke sabotasjehandlinger.

Østmarkas Venner inviterer 7. juni til den årlige minnestunden ved Milorg-bautaen på Sarabråten.

– Militariseringen av Milorg førte til en kraftig skjerping av represaliene fra den tyske okkupasjonsmakten. Da det norske statspolitiets sjef Karl Marthinsen ble likvidert i Blindernveien 7. februar 1945, ble det for eksempel kunngjort etterpå at hele 34 nordmenn var blitt henrettet, fortalte Grimnes i sin tale ved Milorg-bautaen.

Aksjon mot tyske matvarelagre

En snau uke etter likvideringen av Karl Martinsen slo det tyske statspolitiet (Gestapo) til mot en gruppe jegere fra Milorg-gruppa D13132, som hadde tilhold i Østmarka. Datoen var 13. februar. Milorg-gruppa hadde aksjonert mot tyske matvarelagre for å skaffe mat til sine kamerater som lå klar til aksjon i både Østmarka, Nordmarka og Vestmarka. Fra et tysk lager i Tollbugata fikk de med seg 16 tønner lammekjøtt og en sekk salt. Fra lageret i Skippergata kjørte de bort to lastebiler fulle med smør og andre matvarer, fortalte forfatteren og statsviteren Helge G. Simonsen under minneseremonien i 2015.

Minneplaketten ved Sarabråten

Minneplaketten på bautaen inneholder navnene på de ni Milorg-jegerne som ble henrettet av Gestapo. Foto: ØV.

Hvem var de ni Milorg-jegerne?

Helge G. Simonsen fortalte også om de enkelte Milorg-jegerne som er hedret på bautaen:

Lagføreren Adolf Bogstad var 24 år gammel, men tross sine unge år en erfaren motstandsmann. Han var på vei hjem til en annen Milorg-mann, 25 år gamle Storm Weinholdt på Kampen. Der skulle de planlegge en ny aksjon sammen med kollega Frank Olsen, 22 år. Men to gestapister forpurret møtet. Bogstad ble skutt og døde. Weinholt og Frank Olsen ble arrestert, sammen med Storms far.

Arvid Hansen var 28 år og hadde 28 sabotasjeaksjoner bak seg. Han hadde kjempet mot nazistene helt siden 1940. Denne dagen satt han hjemme i Youngsgate 3 i Oslo sammen med sin forlovede og sine foreldre. Tre uniformerte Gestapo-offiserer og en sivilkledd gikk stille opp trappen til familien Hansens leilighet. Gestapistene skjøt seg gjennom døren. I skuddvekslingen falt Arvid Hansen om – død. Både forloveden og faren ble såret.

Samme dag ble også de øvrige i gruppen som hadde plyndret tyskernes matlager arrestert. Det var Erik Bruun, 24 år, Henry Gundersen 25 år, Ingolf Nordstrøm, 23 år, Kåre Olafsen, 25 år, og Kjell Storm Ramberg, 22 år.

De sju ble stilt for standrett ved SS und Polizeigericht Nord med gestapomannen Siegfried Fehmer som aktor. 15. mars falt dommen mot disse sju og sju andre fra Milorg: Døden ved skyting. To dager senere ble alle 14 henrettet på Akershus

Gestapo skjulte sporene

Noen kilder sier at de sju som ble skutt på Akershus ble senket i Oslofjorden etter henrettelsen. Foreningen Æresgjeld arbeider for å finne og kartlegge henrettelser under andre verdenskrig i saker der graven har vært ukjent. Nylig har foreningen funnet noen nye opplysninger i denne saken. Leder av Gestapos Sonderkommando, Oscar Hans, skal i avhør ha fortalt at de henrettede ble kremert på Vestre Krematorium, ifølge Østensjø historielag. Dette stemmer med arkivene fra krematoriet. Asken ble, ifølge Oscar Hans, lagt i blykasser som så ble senket i fjorden.

Letingen etter de avdøde Milorg-jegerne fra D13132 startet kort tid etter 8. mai 1945, men den eneste som ble funnet var Adolf Bogstad. Han er nå begravet på Østre Aker kirkegård.

Les mer:

Nytt fra Østmarka nr. 2/2016 inneholder en komplett liste over hovedtalerne ved Milorg-bautaen helt siden 1946 og fram til da. Se side 7-11.

ØVs temaside om Milorg-bautaen ved Sarabråten

 

Hele 1200 mennesker møtte fram ved Milorg-bautaen på Sarabråten i 2001, da kong Harald deltok og blant annet hilste på de fremmøtte Milorg-folkene. Foto: Espen Bratlie.