I skogen vest for Smestad i Rælingen går stiene på kryss og tvers, mellom furukoller og myrdrag. Det er satt opp fuglekasser og mange steder har barn bygget hytter. Området bærer preg av at mange bruker skogen aktivt. Om vinteren prepareres en populær skiløype her.
Allikevel har grunneieren av skogen nord for vanntårnet ved Smestad fått tillatelse fra Landbrukskontoret til å hugge 55 dekar (det er 55.000 kvadratmeter) av skogen. 45 dekar blir flatehogst. Det betyr at skogen nærmest bebyggelsen kan bli helt rasert. Sammen med Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) protesterer Østmarkas Venner mot vedtaket.
Skikkelig nærskog, med rolig bålplass noen steinkast hjemmefra. (Foto: Gunnar Kagge)
I strid med Markaforskriften
Det er nettopp de østlige bestandene som bærer mest preg av aktivt bruk. I mange år har Smestad vært et vekstområde i Rælingen. Særlig er det mange barnefamilier som har valgt å bosette seg i skogkanten. Barnehagene på Smestad tar med ungene på tur flere ganger i uken. De har til og med satt opp en postkasse, der barna legger brev til Julenissen.
Fra utfartsparkeringen er det bare noen minutters gange opp til skogen som nå er truet av flatehogst.
Østmarkas Venner mener at hogsttillatelsen er i strid med Markaforskriften, som slår fast at man ikke kan hogge når det fører «med seg vesentlig ulempe for friluftsliv, naturmiljø og landskap».
Kanskje barna ønsker seg en urørt skog til jul? (Foto: Johan Ellingsen)
Advarer etter befaring
De to organisasjonene har vært på befaring, og har sendt inn klage på Landbrukskontorets vedtak om å tillate hogsten. I klagen konkluderer de:
«Ved befaring i bestandene der det er planlagt hogst, så vi at hogstene vil få til dels svært negative konsekvenser for friluftslivet. Både ved at landskapets karakter endres og opplevelsesverdiene reduseres, og ved at hogstavfall og kjøreskader vil gjøre området uframkommelig i flere år framover. Spesielt gjelder dette de to østlige bestandene hvor det er planlagt flatehogst.»
I nærskogen har døde trær fått ligge, det bidrar til både opplevelsen og det biologiske mangfoldet. (Foto: Gunnar Kagge)
Barna og de andre som går tur i denne skogen kan i dag glede seg over stor variasjon. Noen av trærne er opptil 150 år gamle. Det er en fin blanding av ungt og gammelt, bartrær og løvtrær. Mange døde trær ligger på bakken og gir grunnlag for ytterligere biologisk mangfold.
I klagen til Statsforvalteren slår de to organisasjonene fast at «svært gammel og biologisk verdifull» skog vil gå tapt, dersom grunneier får hugge.
Naturen i den truede skogen er variert, fra tørre furukoller til myr og små dammer. (Foto: Gunnar Kagge)
Oppgitt styreleder
– Vi har i flere år vært bekymret for stor økning i hogst av naturskog – det vil si skog som er over 80 år gammel og ikke har vært flatehugget tidligere. Mye av hogsten er dessuten i nærskog som brukes av Rælingens nye barnefamilier. Hogsten som nå er planlagt vil endre landskapets karakter og redusere opplevelses- og naturverdier for innbyggerne. Dessuten vil kjøreskader og hogstavfall gjøre området uframkommelig i flere år framover, sier styreleder i Østmarkas Venner Helga Gunnarsdóttir.
Vi har anmodet Landbrukskontoret om at hogsten ikke kan gjennomføres før klagen vår er behandlet. Svaret fra Landbrukskontoret var NEI og resultatet kan derfor bli at hogsten gjennomføres før klagen vår er behandlet. Jeg utfordrer kommunestyret i Rælingen til å ta på alvor at nærmiljøet til barnefamiliene på Smedstad blir rasert, kanskje landbrukssjefen hører på ordføreren, sier styrelederen lettere oppgitt.
