Skogvikken vekker oppsikt med sine tallrike, langskafta, mangeblomstrete klaser med hvite blomster som har mange tynne, fiolette årer på fanen (betegnelsen på det øverste kronbladet). Det kan nesten se ut som om de fiolette årene er tegnet på med en fin tusjpenn. Bladene har 5-12 par småblad, og i enden har bladet en greinet slyngtråd som planten bruker til å feste seg i nærliggende planter og busker.
Vanlig i lavlandsstrøk
Skogvikke vokser i tørr, næringsrik skog, skogkanter og ur. Den er ganske vanlig i de fleste lavlandsstrøk nordover til og med Nordland. I Østmarka finnes skogvikke spredt, særlig fra Øvresaga til Skålsjøen, mellom Halsjøen og Nord-Elvåga, i nordenden av Nøklevann og områdene rundt Bjønnåsen.
Det er 10 naturlig forekommende arter av vikker i Norge pluss noen tilfeldige innførte. Globalt har slekten Vicia ca. 140 arter i Europa, Asia, Afrika, Nord- og Sør-Amerika.
Ordet vikke kommer fra middelnedertysk wicke, igjen lånt fra latin vicia.
- Vicia er latinsk navn på ei vikke hos Marcus Terentius Varro (116 f.Kr. – 27 f.Kr.), romersk politiker, forfatter og vitenskapsmann. Navnet antas å stamme fra det latinske verbet vincire (som betyr «å binde« eller «å flette«) eller vicis («bøyning«/«veksling«).
- sylvatica betyr «som hører til i skogen«, avledet fra latin silva eller sylva, som betyr «skog«.
Bokmål/nynorsk: skogvikke
Davvisámegiella: vuovdesáhpal
Vitenskapelig: Vicia sylvatica L.
Erteblomstfamilien – sáhpalšattut – Fabaceae
De hvite blomstene har mange tynne, fiolette årer på fanen. Det kan nesten se ut som om de er tegnet på med en fin tusjpenn.
Østmarka-blomstene i 2026:
I Østmarka finnes skogvikke spredt, særlig fra Øvresaga til Skålsjøen, mellom Halsjøen og Nord-Elvåga, i nordenden av Nøklevann og områdene rundt Bjønnåsen.
