Månedens Østmarka-blomst i august: Tepperot

Tepperot er en sped plante med spinkle stengler, men til gjengjeld har den kraftige røtter, og kan danne ganske store tuer med mange stengler. Stengelbladene er store, treflikete og med tannet bladkant. Ved grunnen av stengelbladene er det to mindre ‘øreblad’. Blomstene er gule, med fire kronblader som er litt lengre enn begerbladene. Ved grunnen av kronbladene er det en mørkgul flekk.

Rotstokken er rød inni, noe som i folkemedisinen har gitt den ry for å stoppe blødninger. Tepperot skiller seg fra de andre hjemlige Potentilla-artene ved at den har fire kronblad. I Østmarka er det stort sett bare tepperot man kan se av Potentilla-arter, kanskje en og annen sølvmure ved en skogsbilvei eller på tørr mark nær bebyggelse.

Tepperot skiller seg fra de andre hjemlige Potentilla-artene ved at den har fire kronblad - istedenfor fem.

Nesten overalt i Østmarka

Tepperot finnes fra lavlandet til opp på snaufjellet, og den er ikke kresen på jordsmonnet. I Østmarka vokser tepperot nesten overalt, i skog, på myr, langs stier og veier.

På utbredelseskartet for Østmarka kan det virke som om tepperot er sjeldnere i deler av Enebakk enn ellers i Østmarka. Dette skyldes imidlertid at det er gjort færre floraregistreringer i denne delen av Østmarka.

Slekten Potentilla har ca. 10 naturlig forekommende arter i Norge, pluss en håndfull tilfeldig innførte arter som er mer elle mindre bofaste. Slekten inneholder ca. 300 arter, først og fremst på den nordlige halvkule.

Du finner aldri bare én tepperot, de danner heller tette bestander.

Fakta om tepperot

Navnedelen ‘teppe’ har ikke noe med tekstiler å gjøre, men er et dialektord for å ‘sette tapp i’ – altså betyr ‘teppe’ i tepperot ‘stoppe’, som viser hvilken tro folkemedisinen hadde til tepperot som middel til å stoppe blødninger – på grunn av at rotstokken er rød inni.