Nå er begge Østmarkas fast ansatte nasjonalparkforvaltere på plass, etter at Maylinn Stomperud tiltrådte før sommeren og Nikolai Bilet i begynnelsen av oktober. De to forvalterne er ansatt hos Statsforvalteren og har kontor i Herredshuset i Enebakk, men regner med å bruke ca. en arbeidsdag hver uke ute i skauen.
Begge kjenner Østmarka godt fra før: Bilet fordi han vokste opp på Nesodden med kort vei til Østmarka, og Stomperud fordi hun har bodd mange år på Oslos østkant og har gått flerfoldige turer med utgangspunkt særlig fra Bøler og Skullerud.
Nikolai Bilet har utdanning som biolog og økolog fra Universitetet i Oslo, og har tidligere blant annet jobbet i Miljødirektoratets viltseksjon med kontor i Trondheim. Maylinn Stomperud er utdannet arealplanlegger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås, og har tidligere blant annet jobbet med planlegging i kommunene Oslo og Elverum samt i Klima- og miljødepartementet og Vegvesenet. Hun jobbet dessuten som fagsjef for naturforvaltning i DNT i fire år før hun ble ansatt som nasjonalparkforvalter.
Skal følge opp vernebestemmelsene
Hva gjør egentlig en nasjonalparkforvalter? Maylinn Stomperud innleder svaret med en kort og fyndig beskrivelse: – Vi skal sørge for at hensikten bak vernet blir ivaretatt, forteller hun. Den hensikten er beskrevet slik på Miljødirektoratets nettside om Østmarka nasjonalpark:
«Vernet sørger for å bevare arter, økosystemer og kulturminner, samtidig som sterkt påvirket natur skal restaureres tilbake til naturtilstanden. I tillegg sikrer nasjonalparken at folk har tilgang til et svært viktig område for friluftsliv også for kommende generasjoner».
Nasjonalparkforvalterne skal være et sekretariat for et nasjonalparkstyre som snart skal opprettes, med representanter fra de fem kommunene som har hver sin del av nasjonalparken: Oslo, Enebakk, Lørenskog, Rælingen og Nordre Follo – samt fylkeskommunene Oslo og Akershus.
– Vi skal legge fram saker for styret og sørge for at vedtakene blir fulgt opp. Vi skal også samarbeide med Statens naturoppsyn og organisasjoner som Skiforeningen, DNT og dugnadsgruppa ØX. Disse er allerede i gang med å hjelpe til med vedlikehold og merking av stier, forteller Stomperud.
De to forvalterne skal også jobbe med utviklingen av en forvaltningsplan, planlegge og iverksette aktuelle tiltak innen informasjon, skjøtsel og naturrestaurering, behandle dispensasjonssøknader og stå for oppfølging av eventuelle ulovligheter.
Ved Pølseberget langs stien mellom Vangen og Tonevann har Statsforvalteren og Bymiljøetaten hogd ned noen trær og skadet andre – for å bringe skogen tilbake til en mer opprinnelig tilstand. Foto: Gunnar Kagge.
Innfallsporter, tilrettelegging og skjøtsel
Vernebestemmelsene for Østmarka nasjonalpark legger større vekt på hensynet til friluftsliv enn de fleste andre nasjonalparker. Nasjonalparkforvalterne med samarbeidspartnere er allerede i gang med tilretteleggingen av en familievennlig rundtur fra Bysetermåsan via branntårnet på Kjerringhøgda, og selve Bysetermåsan skal utvikles til å bli en mer attraktiv innfallsport til nasjonalparken (se egen artikkel om dette). Flere slike prosjekter kan komme etter hvert.
De første prosjektene med skjøtsel av kulturlandskaper i Østmarka begynte allerede i 2025, med rydding av kulturlandskapet rundt Øvresaga. I år har ungdommer fra Enebakk og ansatte i Bymiljøetaten ryddet kulturlandskapene rundt Bysetra og Vangen, til stor glede for vandrere i Østmarka. – Det viktigste med slike prosjekter er ikke bare at områdene skal bli penere, men å bringe tilbake arter som hører hjemme i et kulturlandskap, kommenterer Stomperud.
Arbeidene som er gjennomført langs stien mellom Vangen og Tonevann har et liknende formål som prosjektene i kulturlandskapene: Å bringe skogen tilbake til en mer opprinnelig tilstand. Derfor har Statsforvalteren og Bymiljøetaten i Oslo ringbarket noen trær for å drepe dem, mens andre trær ligger hulter til bulter på bakken etter å ha blitt hogd. Bakgrunnen er at skogen i området ble hogd kraftig ned for ca. 40 år siden, slik at området i dag er preget av en ensaldret, tett og grå granskog.
– De nye tiltakene vil forhåpentligvis fremskynde utviklingen mot en mer naturlig skog. Innslipp av mer lys og flere døde trær vil tilrettelegge for nye bomiljø, som gjør at et større mangfold av arter flytter inn, forklarer Nikolai Bilet.
– I Østmarka finner vi skogsområder med høy alder og stort artsmangfold, mens andre områder er preget av gamle hogstflater eller drenerte myrer som har behov for restaurering. Vi kommer til å utvikle flere slike prosjekter etter hvert, utdyper han.
En del av nasjonalparkforvalternes arbeid går derfor ut på å søke om midler fra Miljødirektoratet til skjøtselsprosjekter. Den navnløse myra mellom Bysetra og Kjerringhøgda er blitt restaurert i løpet av sommeren, slik at vannstanden allerede er i ferd med å øke.
Kulturlandskapet rundt Bysetra er blitt ryddet i løpet av sommeren 2026, og selve bygningen er pusset opp med midler fra Sparebankstiftelsen. Foto: Bjarne Røsjø.
Ta vare på kulturminnene
De to nasjonalparkforvalterne skal også ta vare på de mange kulturminnene i Østmarka, som ble beskrevet i en rapport fra kulturminnemyndighetene i Oslo og Viken i 2021. I Østmarka kan oppmerksomme vandrere oppdage rester etter både husmannsplasser, setre, ferdsel og transport, industri, tidlig friluftsliv – og skogbruk med hogst, fløting og sagbruksvirksomhet.
Til neste uke planlegger Stomperud og Bilet en tur til Bøvelstad, for å gjøre seg kjent med området og vurdere eventuelle nye tiltak rundt den gamle husmannsplassen som nå er en ubetjent DNT-hytte. Da Østmarkas Venner intervjuet dem på toppen av branntårnet på Kjerringhøgda en tidlig tirsdags morgen, viste Østmarka seg fra sin aller beste side i høstsola.
– Dette er en veldig fin jobb, sa Bilet, mens Stomperud nikket ivrig. – Jeg føler meg heldig som har fått denne jobben!
Fakta om forvalterne
Etter at Østmarka nasjonalpark med tilstøtende friluftslivsområder ble vedtatt av Kongen i statsråd i november 2023, ble den første verneområdeforvalteren ansatt i en midlertidig stilling høsten 2024 (må sjekkes). I oktober 2025 bestemte regjeringen at det skulle opprettes to faste stillinger med base i Enebakk. Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus er arbeidsgiver
Utsikten over nasjonalparken var fantastisk da Maylinn Stomperud og Nikolai Bilet ble intervjuet i toppen av branntårnet på Kjerringhøgda. Foto: Bjarne Røsjø.
Mer informasjon;
Ungdom restaurerer gammelt kulturlandskap i Rausjø. Publisert 25. juni 2026
Gjør en forskjell, redd en myr. Publisert 31. mai 2026
Skaver av bark og hogger trær for å restaurere skogen. Publisert 1. februar 2026
Gamle myrer hentes frem igjen. Publisert 11. januar 2026
Fra kratt til kulturlandskap i Rausjø. Publisert 4. januar 2026
Østmarka: En verneverdig skog med kulturminner Publisert 1. juni 2021
