Vandrere langs stiene fra Bysetermåsan i Østmarka har allerede lagt merke til at deler av den slitne stien gjennom Mosjøkastet mot Vangen har fått en oppgradering, og at det er bygd ei sherpa-liknende steintrapp opp den bratte skråningen fra Mosjøkastet mot Kjerringhøgda.
Mange har også vandret over den nye trebrua som krysser den navnløse myra under Kjerringhøgda, langs stien nedover mot Bysetra. Dette er noen av elementene i tilretteleggingen av en ny og familievennlig rundtur for besøkende til Østmarka nasjonalpark.
Enda mer attraktivt område
Etableringen av Østmarka nasjonalpark har ført til at det kommer statlige midler til ulike tiltak som skal gjøre området enda mer attraktivt som natur- og friluftslivsområde. Midlene blir kanalisert gjennom Statsforvalteren, som samarbeider med en rekke andre aktører. Kulturlandskapene rundt Øvresaga, Bysetra og Vangen er blitt «pusset opp» i løpet av 2025 og 2026, men dette er bare begynnelsen.
– Nå er vi i gang med etablere det vi kan kalle Branntårnrunden, som skal bli en sti som kan passe spesielt godt for nye besøkende til nasjonalparken. De som kommer til Bysetermåsan for første gang kan trenge noen tips til hvor de skal gå, og derfor etablerer vi denne runden med et informasjonsskilt i starten og åtte stasjoner underveis, forteller seniorrådgiver Christian Hillmann hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.
Informasjonsplakatene ved hver stasjon blir montert på skiltvegger i rustrødt cortenstål, som skal passe fint inn i miljøet. Det skal også settes opp skilt ved Krokhol, Østmarksetra, Ellingsrud, Losby og Myrdammen, samt temaplakater ved Øvresaga i Rausjøgrenda og på parkeringsplassen ved Durud i Enebakk. Ås-firmaet Skiltforum as begynte monteringen i slutten av oktober.
Den nye brua over myra mellom Bysetra og Kjerringhøgda skal beskytte vegetasjonen mot tråkk og hjelpe vandrerne fram etter hvert som vannstanden øker. Foto: Bjarne Røsjø.
Målet er gode opplevelser
Det vil ta omtrent halvannen time å gå turen, langs stier som kan passe for hele familien. Branntårnrunden følger i hovedsak stier som allerede finnes, men på et par vanskelige steder er det gjort tiltak som skal gjøre det lettere å komme fram.
– Et viktig element her er besøksstrategien som legger opp til at de nye besøkende – de som ikke er lommekjent eller spesielt erfarne, får noen gode forslag til hvor de bør gå fra Bysetermåsan. Målet er å gi gode opplevelser for alle – at turen i stor monn oppfyller de forventningene som de så for seg da de bestemte seg for å ta en tur hit, forteller Hillmann. En bivirkning av den nye stien kan dessuten være at andre og mer sårbare områder blir skjermet for mer besøk.
– Målet har altså vært å lage en passe lang rundtur, som både gir opplevelser, pirrer nysgjerrighet og interesse, og som forklarer hva som er spesielt og interessant i nærområdet, og hvorfor dette er vernet som nasjonalpark. Her kan de besøkende også få litt spenning, for den siste delen av trappa opp til toppen av branntårnet er ganske bratt!
Bysetermåsan er i dag en rufsete og rotete parkeringsplass, men skal utvikles til en attraktiv innfallsport til nasjonalparken. Foto: Bjarne Røsjø.
Bysetermåsan skal bli en finere innfallsport
Branntårnrunden begynner ved Bysetermåsan, som skal utvikles til en finere innfallsport enn den er i dag. I dag er Bysetermåsan litt rufsete og rotete, men nå har landskapsarkitektfirmaet Østengen og Bergo fått oppdraget med å utarbeide en mulighetsstudie. Hensikten er å få fram gode ideer for hvordan Bysetermåsan kan videreutvikles som innfallsport og startpunkt for besøkende.
Målgruppen er både besøkende som kommer for å oppleve Østmarka for første gang, og besøkende som bruker Bysetermåsan som utfartsområde mer jevnlig.
– Vi ønsker at innfallsporten skal gi et helhetlig og ryddig utrykk, og at det skal være enkelt for besøkende å orientere seg. Besøkende skal få et godt og profesjonelt inntrykk av innfallsporten og nasjonalparken, og innfallsporten skal skape respekt og forståelse for naturvernet. I tillegg ønsker vi at innfallsporten blir godt egnet for forvaltningen til å ta imot mennesker og grupper, forteller nasjonalparkforvalteren Maylinn Stomperud.
En ryddigere trafikk- og parkeringsløsning, informasjon og skilting, toaletter og søppelhåndtering er et minimum av funksjoner som må på plass. Mulighetsstudien skal ligge til grunn for prosjektering og kostnadsberegning; det konkrete arbeidet ligger altså noe fram i tid.
Stien gjennom Mosjøkastet har delvis fått nytt dekke sommeren 2026, og det er bygd steintrapp i den bratte kneika opp mot Kjerringhøgda. Foto: Bjarne Røsjø
Steintrapp og grensti
Fra starten på Bysetermåsan skal vandrere på Branntårnrunden deretter krysse selve myra («måsan») og en gransumpskog som Bymiljøetaten i Oslo kommune restaurerte i sommer. Det skal etableres en enkel gangbane over myra; den kommer på plass til neste år.
Videre går traseen via ei trang kløft opp til skaret mellom Mortåsen og Kjerringhøgda, hvor Oslo kommune forsøkte å bygge vei til Mosjøen på 1960-tallet. Kommunen oppga veibyggingen omtrent på toppen av skaret, men sporene ble liggende igjen i form av grov stein som er litt vond å gå på. Gjennom dette skaret, som kalles Mosjøkastet, har deler av stien blitt oppgradert i løpet av sommeren.
– Statens Naturoppsyn (SNO) arrangerte et kurs for entreprenører og andre interesserte som ville lære mer om kanalisering av ferdsel og tilrettelegging av stier. Kurset hadde ca. 20 deltakere, og det var de som bygde denne stien med furugreiner som ble skrudd sammen på en usynlig måte, forteller Hillmann.
– I tillegg bygde de den fine steintrappa opp mot Kjerringhøgda. Her var det bratt og vanskelig å komme opp og ned, særlig for de som er litt ustø, tilføyer han.
De nye nasjonalparkforvalterne vil sannsynligvis fortsette prosjektet neste år, med en ny tilrettelegging litt høyere opp i bakken. Det kan også bli aktuelt å utbedre den første og steinete delen av stien gjennom Mosjøkastet.
På oversiden av steintrappa går stien videre oppover og gjennom en gammel furuskog, til branntårnet som har gitt runden sitt navn. Det første branntårnet ble bygd i 1907, men det som står der i dag ble bygd i 1951/52 og restaurert i 2000, ifølge Even Saugstads «Østmarka fra A til Å».
Den "mislykkede" myra under Kjerringhøgda ble restaurert sommeren 2026: Dreningsgrøftene tettes igjen med torvdemninger, slik at vannstanden øker. Foto: Gunnar Kagge.
Neolittisk gangbru over mislykket myr
Fra branntårnet går stien nedover igjen og krysser ei navnløs myr som er litt mislykket, fordi grunneieren drenerte myra for mer enn 50 år siden i håp om at det skulle bli produktiv skog der. Men resultatet ble noe midt imellom: Ikke ordentlig skog, ikke ordentlig myr. Nå er myra i ferd med å bli restaurert slik at grunnvannstanden kan øke igjen, men det fører igjen til at stien over myra kommer til å bli veldig våt etter hvert.
Derfor bygde Bymiljøetatens folk i sommer noe som aldri tidligere har vært sett i Østmarka: En tilnærmet kopi av en bru-liknende trekonstruksjon som ble bygd for ca. 5800 år siden i England. Restene etter denne konstruksjonen ble funnet av Ray Sweet under utvinning av torv i ei myr i Sør-England på 1970-tallet, og en modell av konstruksjonen har senere vært utstilt på British Museum.
Nasjonalparkforvaltningen i samarbeid med grunneieren Oslo kommune valgte derfor å bygge en «Sweet Track» over myra under Kjerringhøgda, og dermed slo de to fluer i en smekk: Det blir fortsatt mulig å krysse myra når vannstanden i stiger, og i tillegg blir myra skånet for tråkk og slitasje fra vandrere som går overalt i forsøkene på å ta seg tørrskodd fram..
Derfra går Branntårnrunden videre ned mot den gamle husmannsplassen Bysetra, hvor både selve bygningen og kulturlandskapet er blitt restaurert i løpet av 2026. Fra Bysetra blir det kanskje anlagt en ny sti nordover mot parkeringsplassen igjen, og til slutt er vandrerne tilbake ved utgangspunktet.
– Vi planlegger en offisiell åpning av denne runden neste år, men det er jo allerede fullt mulig å gå store deler av denne runden, forteller Christian Hillmann.


Bildene:
Informasjonsskiltene langs Branntårnrunden og andre steder i Østmarka monteres på holdere av rustrødt cortenstål. Foto: Skiltforum AS.
Landskapsarkitekt-firmaet Østengen og Bergo har fått oppdraget med å utarbeide en mulighetsstudie for Bysetermåsan. De har erfaring fra mange tidligere prosjekter i norsk natur; bildet er fra en tilrettelagt sti mot Torghatten. Foto: Kari Bergo, Østengen og Bergo.
Samarbeider om restaurering i Østmarka
Oslo kommune, Enebakk kommune og Statsforvalteren samarbeider om arbeidene i Østmarka nasjonalpark. Restaureringen av myrer er i hovedsak blitt utført av ansatte i Bymiljøetaten, mens Enebakk rekrutterte ungdommer som fikk sommerjobb med å rydde i kulturlandskapene. Den Norske Turistforening (DNT hjelper til med planleggingen av stier og monteringen av informasjonsplakater og stiskilt, og mye arbeid er utført på dugnad av frivillige.


Informasjonsplakater som disse blir montert ved flere stasjoner langs Branntårnrunden. Det skal også settes opp plakater andre steder i Østmarka nasjonalpark.
Mer informasjon om restaurering i Østmarka nasjonalpark
Nasjonalpark-statusen gjør Østmarka enda finere Publisert 15. september
Skogen ved Kattisa blir som gammel Publisert 24. august
Ungdom restaurerer gammelt kulturlandskap i Rausjø. Publisert 25. juni
Stor interesse for naturrestaurering Publisert 5. februar
Skaver av bark og hogger trær for å restaurere skogen Publisert 1. februar
Fra kratt til kulturlandskap i Rausjø. Publisert 4. januar
Rausjøgrenda blir et kulturhistorisk turmål Publisert 14. mai 2025