17. mars var det 80 år siden 14 nordmenn ble henrettet på Akershus festning, og 8. mai var det 80 år siden andre verdenskrig sluttet. Milorg-bautaen på Sarabråten i Østmarka ble reist 16. juni 1946, til minne om syv av de som ble henrettet i mars, og deres to kamerater som ble henrettet i februar samme år. Okkupasjonsmakten ville nekte de pårørende en grav å gå til og sørget for at likene forsvant, men nå kan levningene etter sju av de ni være funnet i Oslofjorden like utenfor Nesodden.
De ni Milorg-karene, som alle var aktive i Milorg-tropp 13132, var mellom 23 og 29 år gamle. De ga sine liv i en krig som var utløst av at nazistene kom til makta i Tyskland. En krig som satte store deler av verden i brann og krevde om lag 72 millioner menneskeliv, hvorav 45 millioner sivile.
Østmarkas Venner har arrangert minnestunden siden 1987, og den er vårt bidrag til å aldri glemme dem som falt i kampen for vår frihet og demokrati vårvinteren 1945.
Men få eller ingen av oss hadde trodd at vi 80 år seinere er på randen av lignende tilstander med en svært blodig og ødeleggende krig i Ukraina, en krig som nå har vart i over tre år. Siden oktober 2023 har om mulig en enda mer grusom krig utspilt seg på Gaza-stripen hvor antall drepte er på mer enn 50 000. Situasjonen kan betegnes som et folkemord på det palestinske folket. I skrivende stund er det også krigslignende tilstander mellom India og Pakistan, og slik kunne jeg fortsatt.
Anne Enger, medlem av Nobelkomiteen, holder talen på årets minnestund. Foto: Agnete Brun.
I forbindelse med 80 års-jubileet for freden den 8. mai har det vært mange markeringer rundt omkring i hele landet. Kong Harald talte ved minnesmerket på Trandumskogen, der 194 motstandsfolk ble skutt, drept og lagt i massegraver. Ifølge kommentatoren Harald Stanghelle i Aftenposten er dette antakelig den tydeligste 8. mai-talen som Kongen har holdt. Kong Harald stilte følgende spørsmål i sin tale på Trandumskogen.
– Hva er det verdt å kjempe for i dag? Når vi snakker om å verne om friheten og verdiene våre, hva betyr det egentlig?
Han svarte selv:
– I verden betyr det blant annet å vise gjensidig respekt for landegrenser. At vi respekterer internasjonale lover og regler. At vi kan samarbeide og stole på hverandre innen et fellesskap av allierte stater.
– I Norge betyr det å ha et folkestyre der flertallet erkjenner at en av deres viktigste oppgaver er å ta vare på mindretallet. Der ingen står over loven, og der alle mennesker er like mye verdt.
– I nærmiljøet, i hverdagen vår, verner vi om verdiene våre ved å unngå å spre løgner, men å snakke sant. Å ta ansvar for egne feil og handlinger. Å bry seg og være greie med hverandre. Ved å ikke bare være opptatt av å beskytte oss selv, men ta vare på flere rundt oss.
Kong Harald deltok på minnestunden i 2002. Foto: Espen Bratlie.
Vi som bor i Norge, er heldige ved å ha et statsoverhode så klokt som Kongen som presist og krystallklart setter ord på de viktigste universelle verdiene som vi må kjempe for. Vi må aldri glemme hvor privilegerte vi er som har levd i fred, frihet og demokrati – og en stadig voksende velstand – helt siden 1945. Men dette hellet fører også til at vi bør føle et særlig ansvar for de som ikke er så heldige som oss. Jeg ser derfor på den årlige seremonien ved bautaen på Sarabråten som noe mer enn en minnestund over de falne i 1945: Den kan også være en markering av vår solidaritet med de som lever blant annet i Ukraina og Midt-Østen, under forhold som vekker minner om det Norge opplevde under krigsårene. Jeg tror at de som ga sitt liv for vår fred og frihet under krigen, ville tenkt på den måten.
Den politiske situasjonen i verden viser at fred, frihet og demokrati er ingen selvfølge og at vi hver dag må vokte og verne om det vi har oppnådd. Jeg håper derfor å se mange av dere ved Milorg-bautaen 4. juni hvor vi sammen i takknemlighet skal minnes at det er 80 år siden freden kom til verden, Norge og til Østmarka!
