De fem endringsforslagene, som nå er på høring fra Statsforvalteren i Oslo og Viken, er noe Østmarkas Venner er positive til.
– Jeg håper at områdene blir vedtatt vernet før nasjonalparken offisielt åpnes til sommeren. Mesteparten av områdene som nå spilles inn som forslag av Oslo kommune har Østmarkas Venner spilt inn tidlig i verneprosessen, sier Helga Gunnarsdóttir.
Utvidelse foreslås på fem steder
Verneprosessen for Østmarka nasjonalpark og Østmarka friluftslivsområde har vært omfattende og langvarig. Østmarkas Venner har jobbet med forslaget siden 2012. Den gang ble det presentert for Ola Elvestuen. 10. november 2023 vedtok regjeringen opprettelsen av Østmarka nasjonalpark.
I Østmarka fikk Norge sin første bynære nasjonalpark, og den første som dekker et stort skogsområde i lavlandet sør i Norge. Regjeringen vernet 54 km2 som nasjonalpark i kommunene Oslo, Nordre Follo, Lørenskog, Rælingen og Enebakk.
Samtidig ble 17 km2 i tillegg vernet som friluftslivsområde. Det er kun grenser og størrelse her som foreslås endret nå. Vedtas disse foreslåtte grenseendringene vil størrelsen på Østmarka friluftslivsområde øke fra 16,9 km2 til 20,6 km2. De fem stedene som nå er på høring er Puttåsen, Haukåsen, Tørrgranåsen, sør for Pettersbråtan og Rundvannsåsen.
Kart fra Statsforvalteren i Oslo og Viken.
Puttåsen med verdifull gammelskog
Eiendommene på Puttåsen var ikke opprinnelig en del av verneprosessen på kommunal grunn i Østmarka siden disse var private. De ble spilt inn til frivillig vern av tre private grunneiere da verneprosessen hadde startet.
Oppstartmelding med mulighet for innspill ble sendt i januar 2023. I tillegg er fire mindre eiendommer som eies av Oslo kommune foreslått vernet. Her ligger blant annet hytta Grønlia.
Området har en stor andel eldre furuskog fra 100 år til opp mot 160 år. I tillegg er det innslag av yngre gran. Totalt fremstår området som lite berørt av nyere hogstinngrep.
Blåstien over Puttåsen byr på variert skog og fine naturopplevelser. Foto: Helga Gunnarsdóttir.
Sentralt på Puttåsen er det også gammel og nokså intakt naturskog. Store deler av skogen består av gran på mer enn 160 år. Skogen har også innslag av fuktighetskrevende vegetasjonstyper som gransumpskog og svartorsumpskog
– Jeg er særlig takknemlig for at de private grunneierne ønsker å verne Puttåsen og den nordre delen av Puttdalen. Dette er områder som har store opplevelseskvaliteter og med sin stedvis gamle barskog er dette området viktig tilskudd til skogvernet, sier Helga Gunnarsdóttir.
Haukåsen – opplevelsesrik myr og utsiktspunkter
Statsforvalteren skriver i sitt høringsutkast at Oslo kommune foreslo å flytte grensen for friluftslivvernet østover slik at området mellom Haukåsen og veien inn til Mariholtet blir inkludert. Oslo kommune ønsket samtidig at det ble satt av et større område rundt radarstasjonen på Haukåsen. Dette er ønsket slik at vegetasjonen her kan holdes nede. Radarstasjonen ble ikke inkludert i vernet.
I forslaget fra Oslo kommune inkluderes de verdifulle naturtypene Ellingsrudlia, Grønnvollen og Langmyrene. Ellingsrudlia er en gammel barskog på hele 75 dekar og Grønvollen er en liten gammel granskog. Langmyrene er en intakt lavlandsmyr på 19 dekar, som er meget naturskjønn og opplevelsesrik.
Langmyrene er meget naturskjønn og opplevelsesrik. Foto: Helga Gunnarsdóttir.
Inkludert i forslaget er også flyttblokka Nuggerudsteinen og utsiktspunkter mot øst der Puttebekken stuper ned fjellsida. Dette området er nesten identisk med innspill fra Østmarkas Venner i 2019. Du kan lese mer om natur- og opplevelsesverdiene i dette faktaarket fra ØV.
Sør for Pettersbråtan
Området sør for Pettersbråtan var ikke foreslått vernet i høringen vinteren 2023. Dette skyldes blant annet at det er en del ung og plantet skog. Statsforvalteren mener imidlertid at i ett langsiktig perspektiv kan man argumentere for å ta dette relativt lille området med.
– Vi i ØV har særlig vært opptatt av at det er flere kulturminner i dette området. Ved Pettersbråtan er det ei gammel tjæremile (grop for å lage tjære av ved). I tillegg går gamle Enebakkvei, som er fra førhistorisk tid gjennom området. Skyttenbrua over Elvåga som også kalles El Paso er etter hvert blitt ikonisk og hører også til ved verneområdet, sier Helga Gunnarsdóttir.
Rundvannsåsen – en eventyrskog
Statsforvalteren i Oslo og Viken skriver at Oslo kommune foreslår at eiendommen til Østmarkskapellet blir et «hull» i vernekartet for også å kunne inkludere Rundvannsåsen.
Statsforvalteren beskriver Rundvannsåsen som svært gammel furuskog på opp mot 190 år. Det er også noen yngre hogstfelt vest for veien til Østmarkkapellet og like nord for veien inn fra Grønmo. Naturtypen rik sump- og kildeskog finnes ved veien opp til Østmarkskapellet og den vil også bli inkludert i vernet.
– Rundvannsås er et av områdene som er nevnt i boka «De siste eventyrskogene» av Gjermund Andersen. I vår høringsuttalelse til verneforslaget framhevet ØV at den blåmerkede stien er en lokal perle med store opplevelseskvaliteter, sier Helga Gunnarsdóttir og fortsetter:
– Her inne er det ro og fred og partier med gammel skog. Dette er skogsmiljø med høy opplevelseskvalitet som vi er veldig glade for at nå blir vernet.
«Variert og nydelig barblandingsskog med grove furuer og grantrær av alle aldre og størrelser møter oss i et utall av skikkelser. Stien går inne i en lang smal «gang» med store og mindre «rom» på siden. Gammelskogen her, er en perle, men dessverre ikke med i det nyvernede friluftslivsområdet. Ennå.»
– Gjermund Andersen om Rundvannsåsen i 2014.
Les mer:
Statsforvalterens informasjonsside med dokumenter og kart
Østmarkas Venner: Vår temaside med artikler om Østmarka nasjonalpark
Østmarkas Venners høringsuttalelse
