Til hovedinnhold

Nasjonalpark i Østmarka - vår viktigste sak gjennom mange år

Styret i Østmarkas Venner (ØV) hadde allerede jobbet mye med ideen om en nasjonalpark i Østmarka, da forslaget ble presentert for Oslos daværende miljøbyråd Ola Elvestuen i mai 2012. Håpet var at nasjonalparken skulle være klar til ØVs femtiårs-jubileum i november 2016, men det viste seg snart at dette kom til å bli en lang prosess. Til gjengjeld var jubelen stor da Østmarka nasjonalpark ble vedtatt – stor, kortreist og unik – 10. november 2023.

Arkivfoto: Sverre M. Fjelstad skuer utover en fremtidig nasjonalpark. Foto: Cathrine Søberg.

Da regjeringen vedtok opprettelsen av Østmarka nasjonalpark 10. november 2023, lå utformingen svært tett opp til Statsforvalterens forslag. I Østmarka fikk Norge sin første bynære nasjonalpark, og den første som dekker et stort skogsområde i lavlandet i Sør-Norge. Regjeringen hadde vernet 54 kvadratkilometer (km2) i kommunene Oslo, Nordre Follo, Lørenskog, Rælingen og Enebakk som nasjonalpark, og samtidig ble 17 km2 i tillegg vernet som friluftslivsområde.

Arbeidet med å etablere en nasjonalpark i Østmarka gikk inn i en avsluttende fase 14. oktober 2022, da Statsforvalteren la fram sitt verneforslag til offentlig høring. Det primære forslaget var at det opprettes en forholdsvis stor nasjonalpark, samt at et tilstøtende område vernes som friluftslivsområde. Alle som ønsket det, kunne skrive en uttalelse til Statsforvalteren innen 15. januar 2023.

Den formelle verneprosessen hadde startet med en høringsrunde i oktober 2020, og deretter ble saken behandlet hos både Statsforvalteren, Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet før Statsforvalteren la fram sitt verneforslag. I juni 2022 gjorde klima- og miljøminister Espen Barth Eide det klart at regjeringen ønsker en stor og kortreist nasjonalpark i Østmarka.

Statsforvalteren kom senere, på selvstendig grunnlag, fram til et verneforslag som stemte godt overens med dette politiske signalet. Statsforvalteren mente nemlig at å etablere en nasjonalpark som består av tre delområder som ligger inntil hverandre, og et større område for friluftslivsformål etter markalovens § 11 i vest og nord, var best for den langsiktige ivaretakelsen og videreutviklingen av natur- og opplevelsesverdiene i området.

– Dette vil også gi den beste samfunnsøkonomiske effekten av vernet, stod det i høringsdokumentet som ble lagt fram fredag 14. oktober 2022.

ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir og statsråd Anders Bjelland Eriksen var lykkelige hovedpersoner ved Rustadsaga i dag. Foto: Bjarne Røsjø.

ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir og statsråd Anders Bjelland Eriksen var lykkelige hovedpersoner ved Rustadsaga fredag 10. november, der regjeringen hadde invitert til pressemøte om den nye nasjonalparken. Foto: Bjarne Røsjø.

Naturverdier, kulturminner og naturopplevelser

Da Østmarkas Venner (ØV) leverte sin uttalelse til Statsforvalteren i desember 2020, la organisasjonen vekt på at store deler av Østmarka har både fantastiske naturverdier, verdifulle kulturminner og er viktig for naturopplevelsen til turfolket. Disse områdene hører opplagt hjemme i en todelt nasjonalpark, mente ØV.

ØV understreket i høringsuttalelsen at markaloven ikke regulerer skogbruket, bortsett fra at det er meldeplikt for hogst og begrensing av hogstflatenes areal til 30 dekar i Østmarka. Det er derfor fullt tillatt å forlenge skogsbilveinettet inn i de siste veiløse terrengene i Østmarka og hogge der.

– Bare vern som nasjonalpark eller tilsvarende stopper både bygging av nye veier, kraftlinjer, hogst og andre inngrep. Med økende innflytting til Oslo og kommunene rundt blir Østmarka stadig mer verdifull som område for rekreasjon og friluftsliv, påpekte ØV.

– En nasjonalpark i Østmarka vil være vår gave til naturen og til framtidas generasjoner, oppsummerte ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir.

Eriksvann: Et område som er rikt på opplevelser, med gammel naturskog på åsene – egner seg fint som del av en nasjonalpark. Foto: Anders Rinvold.

To sittende og en kommende statsråd

Mens ØV arbeidet med å fremme tanken om en nasjonalpark, har to sittende og en kommende klima- og miljøminister vært på befaring i området.

– Det er ikke ofte du ser et så stort og langt på vei uberørt landskap. Og dette landskapet ligger attpåtil nær hovedstaden vår og de tett befolkede områdene omkring, sa en imponert Ola Elvestuen etter å ha sett Østmarka fra toppen av branntårnet på Kjerringhøgda i september 2018.

I juli 2021 var det Sveinung Rotevatn som tok turen til Østmarka, og han var like imponert som Elvestuen.

– Det var en opplevelse i seg sjøl å komme opp i branntårnet på toppen av Kjerringhøgda. En ting som taler sterkt for å verne Østmarka er at dette er et lavereliggende skogsområde av en type som ikke tidligere er vernet. Dette vernet er også viktig fordi skogen er heim for majoriteten av de truede artene våre, sa Rotevatn.

Bare noen uker senere, i slutten av august 2021, var det Arbeiderpartiets klima- og miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide som besøkte Kjerringhøgda og Østmarka.

– Markaloven er bra for mange ting, men vi trenger også et større vern som vi kan få i en nasjonalpark, og vi trenger naturreservater, sa Barth Eide.

Et snaut år senere – 22. juni 2022 – var Barth Eide tilbake i Østmarka. Nå var han blitt klima- og miljøminister, og han hadde valgt tunet på Sandbakken Sportsstue som scene for en viktig kunngjøring: Regjeringen anbefaler en stor og kortreist nasjonalpark i Østmarka. Men Barth Eide rakk ikke å sparke ballen helt i mål: I oktober 2023 ble han utenriksminister, mens Andreas Bjelland Eriksen overtok i jobben som klima- og miljøvernminister.
Den nye statsråden overtok en nesten gryteklar nasjonalpark fra forgjengeren og kastet ikke bort tiden: Allerede 10. november 2023 vedtok regjeringen, ved Kongen i statsråd, opprettelsen av Østmarka nasjonalpark.

Nasjonalpark på ca. 54 kvadratkilometer

Det var aldri snakk om å verne hele Østmarka som nasjonalpark, men det ble i starten av prosessen definert et område hvor mulighetene for vern skulle utredes. Statsforvalterens vurdering var innledningsvis at de ulike målene for vern best kunne bli oppfylt ved at utredningsområdet fikk en kombinasjon av nasjonalparkvern, områder med friluftslivsvern og områder uten nytt vern.

Statsforvalteren anbefalte at den kommende Østmarka nasjonalpark skulle omfatte et område på til sammen ca. 54 km2 som inneholder det nåværende Østmarka naturreservat, og som deles i to av den store kraftlinjen som går gjennom Østmarka fra nord til sør. Nasjonalpark-forslaget innebærer også at blant annet at Mosjøen, Svartoren og Eriksvann samt Spinneren friluftslivsområde ble liggende inne i nasjonalparken, som strekker seg videre mot nordvest og ender i området ved Trolldalsåsen. Et område på ca. 19 km2 vest og nord for nasjonalparken ble foreslått vernet som friluftslivsområde. Østmarka naturreservat skulle beholde sitt relativt strenge restriksjonsnivå.

Trolldalen: Vill, vakker og vernet! Foto: Bjørnar Thøgersen.

Her er nasjonalparken og friluftslivsområdene:

Kartet til høyre viser omfanget av den nye nasjonalparken med friluftslivsområder.

Statsforvalteren har også lagd et interaktivt kart som viser grensene for nasjonalparken og friluftslivsområdet. Du kan åpne kartet på hele skjermen ved å trykke her.

I tillegg til nasjonalparken fremgår et privat areal i nord, som ble tilbudt for frivillig vern høsten 2022 og startet verneprosess for i januar 2023. Øverst i høyre hjørne i kartbildet kan du velge de ulike alternativene for vern og andre kartlag, se tegnforklaring og endre bakgrunnskart.

Østmarkas Venner: Vår temaside med artikler om Østmarka nasjonalpark

Statsforvalterens informasjonsside: Vårt arbeid med nasjonalpark i Østmarka. Oppdatert  etter vedtaket 10. november 2023.

Leif Ryvarden: Østmarka nasjonalpark. Publisert på Store Norske Leksikon på nett 21. november 2023.

Dette kartet viser omfanget av den nye nasjonalparken med friluftslivsområder. Illustrasjon: Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Illustrasjon: Statsforvalteren i Oslo og Viken.