Arbeidet med å etablere en nasjonalpark i Østmarka gikk inn i en avsluttende fase 14. oktober 2022, da Statsforvalteren la fram sitt verneforslag til offentlig høring. Det primære forslaget er at det opprettes en forholdsvis stor nasjonalpark, samt at et tilstøtende område vernes som friluftslivsområde. Alle som ønsker det kan skrive en uttalelse om dette til Statsforvalteren innen 15. januar 2023.
Den formelle verneprosessen startet med en høringsrunde i oktober 2020, og deretter ble saken behandlet hos både Statsforvalteren, Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet før Statsforvalteren la fram sitt verneforslag. I juni 2022 gjorde klima- og miljøminister Espen Barth Eide det klart at regjeringen ønsker en stor og kortreist nasjonalpark i Østmarka.
Statsforvalteren har på selvstendig grunnlag kommet fram til et verneforslag som stemmer godt overens med dette politiske signalet. Statsforvalteren mener nemlig at å etablere en nasjonalpark som består av tre delområder som ligger inntil hverandre, og et større område for friluftslivsformål etter markalovens § 11 i vest og nord, er best for den langsiktige ivaretakelsen og videreutviklingen av natur- og opplevelsesverdiene i området.
– Dette vil også gi den beste samfunnsøkonomiske effekten av vernet, står det i høringsdokumentet som ble lagt fram fredag 14. oktober.
Naturverdier, kulturminner og naturopplevelser
Da Østmarkas Venner (ØV) leverte sin uttalelse til Statsforvalteren i desember 2020, la organisasjonen vekt på at store deler av Østmarka har både fantastiske naturverdier, verdifulle kulturminner og er viktig for naturopplevelsen til turfolket. Disse områdene hører opplagt hjemme i en todelt nasjonalpark, mente ØV.
ØV understreket i høringsuttalelsen at markaloven ikke regulerer skogbruket, bortsett fra at det er meldeplikt for hogst og begrensing av hogstflatenes areal til 30 dekar i Østmarka. Det er derfor fullt tillatt å forlenge skogsbilveinettet inn i de siste veiløse terrengene i Østmarka og hogge der.
– Bare vern som nasjonalpark eller tilsvarende stopper både bygging av nye veier, kraftlinjer, hogst og andre inngrep. Med økende innflytting til Oslo og kommunene rundt blir Østmarka stadig mer verdifull som område for rekreasjon og friluftsliv, påpekte ØV.
– En nasjonalpark i Østmarka vil være vår gave til naturen og til framtidas generasjoner, oppsummerte ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir.
Eriksvann: Et område som er rikt på opplevelser, med gammel naturskog på åsene – egner seg fint som del av en nasjonalpark. Foto: Anders Rinvold.
To sittende og en kommende statsråd
Mens ØV arbeidet med å fremme tanken om en nasjonalpark, har to sittende og en kommende klima- og miljøminister vært på befaring i området.
– Det er ikke ofte du ser et så stort og langt på vei uberørt landskap. Og dette landskapet ligger attpåtil nær hovedstaden vår og de tett befolkede områdene omkring, sa en imponert Ola Elvestuen etter å ha sett Østmarka fra toppen av branntårnet på Kjerringhøgda i september 2018.
I juli 2021 var det Sveinung Rotevatn som tok turen til Østmarka, og han var like imponert som Elvestuen.
– Det var en opplevelse i seg sjøl å komme opp i branntårnet på toppen av Kjerringhøgda. En ting som taler sterkt for å verne Østmarka er at dette er et lavereliggende skogsområde av en type som ikke tidligere er vernet. Dette vernet er også viktig fordi skogen er heim for majoriteten av de truede artene våre, sa Rotevatn.
Bare noen uker senere, i slutten av august 2021, var det Arbeiderpartiets klima- og miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide som besøkte Kjerringhøgda og Østmarka.
– Markaloven er bra for mange ting, men vi trenger også et større vern som vi kan få i en nasjonalpark, og vi trenger naturreservater, sa Barth Eide.
Et snaut år senere – 22. juni 2022 – var Barth Eide tilbake i Østmarka. Nå var han blitt klima- og miljøminister, og han hadde valgt tunet på Sandbakken Sportsstue som scene for en viktig kunngjøring: Regjeringen anbefaler en stor og kortreist nasjonalpark i Østmarka.
Nasjonalpark på ca. 54 kvadratkilometer
Det har aldri vært snakk om å verne hele Østmarka som nasjonalpark, men det ble i starten av prosessen definert et område hvor mulighetene for vern skulle utredes. Statsforvalterens vurdering er at de ulike målene for vern best oppfylles ved at utredningsområdet får en kombinasjon av nasjonalparkvern, områder med friluftslivsvern og områder uten nytt vern.
Statsforvalteren anbefaler at den kommende Østmarka nasjonalpark skal omfatte et område på til sammen ca. 54 kvadratkilometer som inneholder det nåværende Østmarka naturreservat, og som deles i to av den store kraftlinjen som går gjennom Østmarka fra nord til sør. Nasjonalpark-forslaget innebærer også at blant annet at Mosjøen, Svartoren og Eriksvann samt Spinneren friluftslivsområde blir liggende inne i nasjonalparken, som strekker seg videre mot nordvest og ender i området ved Trolldalsåsen. Et område på ca. 19 kvadratkilometer vest og nord for nasjonalparken foreslås vernet som friluftslivsområde.
Statsforvalteren har publisert et skalerbart kart som viser hvor grensene for den foreslåtte nasjonalparken og friluftslivsområdet går. Du finner kartet på denne nettsiden.
For den delen av verneforslaget som i dag utgjør Østmarka naturreservat foreslår Statsforvalteren å beholde dagens relativt strenge restriksjonsnivå.
Trolldalen: Vill, vakker og snart vernet? Foto: Bjørnar Thøgersen.
Statsforvalteren har utformet et forslag til en verneforskrift hvor formålet er å bevare et større skogområde i lavlandet i Sørøst-Norge, med særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Formålet er videre å ta vare på:
A: Et skogøkosystem med tilhørende arter, bestander, naturtyper, landskap og geologi
B: Landskapsformer i et særegent skoglandskap med variert topografi og myrer, sjøer og vannsystemer
C: Kulturminner, kulturmiljø og kulturhistorie
Forskriften skal gi allmennheten anledning til å oppleve naturen uforstyrret gjennom naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Området er også egnet for forskning og undervisning.
De andre alternativene
Statsforvalteren la også fram to alternative forslag til vern i Østmarka. Det ene alternative forslaget består av en mindre nasjonalpark øst for kraftledningen som går gjennom utredningsområdet. Dette kombineres med naturreservat vest for kraftledningen og friluftslivsområde lengst vest. Det tredje alternativet er å ikke bruke verneformen nasjonalpark, men å ha en kombinasjon av et større naturreservat og med et friluftslivsområde i vest.
Statsforvalteren har også vurdert verneformen landskapsvernområde, men denne ble vurdert til å være mindre egnet. For de to alternativene hvor vern som nasjonalpark er en del av forslaget, foreslår Statsforvalteren at det opprettes en lokal forvaltning gjennom et nasjonalparkstyre bestående av representanter fra kommuner og fylkeskommuner rundt Østmarka.
Men Statsforvalteren er helt klar i sin anbefaling: Det beste er å verne et stort område vest og øst for kraftlinjen gjennom Østmarka som nasjonalpark.
