Spiren til den nye Østmarka nasjonalpark begynte å vokse i 2011, da Fylkesmannen i Oslo og Akershus hadde ansvaret for å lede en ny og spesiell verneprosess. Kommuner og frivillige organisasjoner var invitert til å foreslå såkalte friluftslivsområder etter paragraf 11 i markaloven, som går ut på at områder kan vernes på grunn av sine naturopplevelseskvaliteter. Østmarkas Venner (ØV) hadde foreslått fire områder, og to av disse ble vernet i 2013: Hauktjern og Spinneren.
Men på sensommeren 2011 var det allerede blitt klart at det nærmest uberørte området omkring Skogsmåsan ikke ville bli tatt med videre i paragraf 11-prosessen. Styret i ØV hadde derfor bedt styremedlemmene Helga Gunnarsdóttir og Sigmund Hågvar undersøke mulighetene for andre verneformer i den indre delen av Østmarka. Svaret kom i et notat som ØV-styret sluttet seg til i et historisk styremøte 13. oktober 2011: Nasjonalpark var den best egnete verneformen for et større område i Østmarka. Dette ble starten på en lang prosess som kulminerte da regjeringen til slutt vedtok å verne 54 kvadratkilometer i Østmarka som nasjonalpark, samt 17 kvadratkilometer i vest og nord som friluftslivsområde.
Les Dagsavisens omtale av nasjonalparken i Østmarka, som ble vedtatt 10. november 2023:
Tålmodighetsprøven er over: Nasjonalpark i Østmarka etter 4.198 dager
Vern som nasjonalpark var best egnet
ØV-styrets notat i oktober 2011 viste at nye naturreservater kunne være aktuelt i randsonen til de eksisterende naturreservatene i Østmarka, men neppe for et større område. Naturreservat er dessuten den strengeste verneformen og kan ramme friluftslivet unødig hardt. Landskapsvernområde etter naturmangfoldloven er heller ikke et vern som vil passe i Østmarka, fordi skogsdrift ikke kan forbys i denne verneformen.
Nasjonalparker er derimot en verneform som skal ta vare på større områder, landskap og økosystemer. Nasjonalparkene skal gi en god dekning av våre representative naturtyper, økosystemer og villmarksområder, bevare plante- og dyrelivet og deres leveområder, sikre vassdragsnatur, og ta vare på kulturminner som viser hvordan området ble brukt tidligere.
De skal også sikre mulighetene for friluftsliv og naturopplevelser. De vernes med andre ord for naturens egen skyld, for oss som lever i dag, og for kommende generasjoner.
Skogsmåsan om vinteren – her går en av de fineste skiløypene i Østmarka. Foto: Espen Bratlie.
Et representativt område
Notatet til ØV-styret viste at en nasjonalpark i den indre delen av Østmarka, sammen med de to eksisterende naturreservatene (Østmarka naturreservat og Ramstadslottet naturreservat), kunne bli et representativt område for de lavereliggende barskogene med tilhørende plante- og dyreliv på grunnfjellet i Østlandsområdet. Området inneholder mange forekomster av gammel barskog (både gran og furu), noen forekomster av gammel løvskog og rik sumpskog, et tyvetalls områder for storfugl, intakte og representative myrområder med fugleleiker, mange idylliske skogs- og myrtjern, vann og større systemer av innsjøer, samt flere høye topper med utsikt. I noen av elvene er det elvemusling og ørret, og flere av innsjøene har kreps, ørret og abbor.
Området har også en interessant kulturhistorie knyttet til skogsdrift samt flere tidligere setre og markaplasser. Plankeveien og Flyktningeruta krysser deler av området, og Østmarka ble mye brukt av Milorg under andre verdenskrig. Da notatet ble skrevet i 2011 var det tre DNT-hytter i området som var aktuelt for en nasjonalpark (Øvresaga, Røyrivannskoia og Bøvelstad), samt Vangen som eies av Skiforeningen.
I den indre delen av Østmarka (fra Skogsmåsan mot reservatet) ligger dessuten det største sammenhengende inngrepsfrie området (INON) i Oslo, Akershus og Østfold og i hele Oslomarka. Regjeringen Stoltenberg hadde nylig satt seg som mål «å sikre at attværande naturområde med urørt preg blir tekne vare på”, og dette var i seg selv en tungtveiende grunn til at området burde vernes.
Argumentene for Østmarka nasjonalpark
Styrenotatet fra oktober 2011 fokuserte særlig på fem argumenter:
1. Sørøst-Norge ”mangler” en nasjonalpark. Nesten alle nasjonalparker ligger høyt til fjells eller langt mot nord. Norge mangler en nasjonalpark som kan representere de lavereliggende skogsområder (midtre og sørlige barskogsone) på Østlandet. Det finnes neppe bedre alternative områder for å verne denne naturtypen enn «Østmarka nasjonalpark».
2. Et større område i Østmarka vil bli vernet for all framtid. Vi må tenke både 50 og 100 år framover i tid. Det er ca. ½ million mennesker som bor i kort avstand fra nasjonalparken, og over 1 million som har under en times reisevei.
3. Stockholm har fått sin nær-nasjonalpark: Tyresta, ca. 20 km sør for hovedstaden. Denne skogkledte, bynære nasjonalparken var blitt en stor attraksjon. Også Oslo-området har muligheter for en nasjonalpark.
4. Som nasjonalpark vil Østmarka få høy status. Det kan bli opprettet et nasjonalparksenter med ansatte og et nasjonalparkstyre av folkevalgte fra omkringliggende kommuner.
5. Med nasjonalpark på offentlig grunn vil ikke motstanden bli så stor hos grunneiere og kommuner. Det åpner for muligheter til villmarksturisme, og kommunene kan bruke statusen i markedsføring og profilering av kommunen som grønn og miljøvennlig.
ØV påpekte senere også at markaloven ikke ga Østmarka tilstrekkelig beskyttelse, fordi den ikke er til hinder for slike ting som skogsbilveier, flatehogster, nye kraftlinjer osv.
Etter oktober 2011 var nasjonalparken et tema på hvert eneste styremøte i ØV, både før og etter at daværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen startet den formelle verneprosessen i november 2019. Dette ble starten på en lang, grundig og til dels innviklet prosess.
I 2011 fantes det ikke nasjonalparker i den sørøstlige delen av Norge, med unntak for den hovedsakelig marine Ytre Hvaler nasjonalpark (N04, etablert i 2009). På dette kartet fra 2023 ser vi også Færder nasjonalpark (N03 – 2013), Raet nasjonalpark (N01 – 2016) og Jomfruland nasjonalpark (N02 – 2016). De svarte markeringene markerer besøkssentrene i Ytre Hvaler og Færder, våtmarkssentrene i Ilene (Tønsberg), Oslo (Østensjøvannet og Fornebu) og Nordre Øyeren, samt rovdyrbesøkssenteret i Flå. Kart: Miljødirektoratet.
Gammelskogen ved Eriksvann: Verneverdig! Foto: Sigmund Hågvar.
Solide argumenter
De tidlige argumentene for nasjonalparken i Østmarka ble forsterket flere ganger i løpet av høringsprosessen, som for eksempel da Norsk institutt for naturforskning (NINA) i februar 2021 la fram en fagrapport som bekreftet at det aktuelle området oppfyller naturmangfoldlovens kriterier for en nasjonalpark.
Menon senter for miljø- og ressursøkonomi i samarbeid med NINA leverte i september samme år en samfunnsøkonomisk analyse som viste at etableringen av en nasjonalpark i deler av Østmarka ville «… med stor sannsynlighet ha betydelige positive samfunnsøkonomiske virkninger».
Kulturminne-myndighetene i Oslo og Viken fylkeskommune heiet på en nasjonalpark i Østmarka, blant annet fordi den vil bidra til å sikre kulturminner.
Nasjonalparken møtte også en del motstand i begynnelsen, ikke minst i deler av terrengsykkel-miljøet og i Enebakk kommune. Men de gode argumentene førte til slutt til at bare tre av 59 representanter stemte imot da bystyret i Oslo behandlet saken 1. mars 2023. Også de andre kommunene rundt Østmarka ble etter hvert overveiende positive: Før lokalvalget høsten 2023 var det til sammen 211 representanter i kommunestyrene og bystyret i Østmarka-kommunene, og av disse stemte 77 prosent – 163 politikere – for nasjonalparken.
Fredag 10. november 2023 ble den 12 år lange kampen kronet med suksess: ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir og klima- og miljøministeren Andreas Bjelland Eriksen smilte fra øre til øre foran pressekorpset ved Rustadsaga sportsstue. Foto: Bjarne Røsjø.
Tolv års innsats kronet med suksess
For å gjøre en lang historie kort: Fredag 10. november 2023 kom nyheten som aktivistene i Østmarkas Venner hadde drømt om i mer enn 12 år. Da tok klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen turen til Rustadsaga sportsstue ved Nøklevann for å fortelle om regjeringens vedtak samme dag: Regjeringen hadde vernet 54 kvadratkilometer (km2) i kommunene Oslo, Nordre Follo, Lørenskog, Rælingen og Enebakk som nasjonalpark, og i tillegg var 17 km2 vernet som friluftslivsområder.
– Endelig har vi fått på plass Østmarka nasjonalpark, som jeg vet at mange har jobbet for lenge. Dette er en stor dag for mange, og noe av det som har vært gøyest i løpet av dagen i dag har vært å få en del hyggelige meldinger fra folk, sa Bjelland Eriksen til de tallrike frammøtte.
Dette er en revidert versjon av en artikkel som først ble publisert i ØVs medlemsblad Nytt fra Østmarka nr. 3/2023 .
