Blåsyna er et naturskjønt høydedrag sørøst for Elvåga i Lørenskog-delen av Østmarka. Losby Bruk ønsker nå at den delen av området som strekker seg vestover fra Blåsyna-høyden og Blåsynrøa mot Eriksvannbekken skal bli et naturreservat, via den statlige ordningen med frivillig vern. I dette området er det mye gammel skog med en alder mellom 130 og 150 år. Her finner vi også mye stående og liggende død ved, fremgår det av søknaden.
– Vi er ikke i tvil om at dette er et område med en god del miljøverdier. Det er for eksempel flere nøkkelbiotoper i området, og det vil overraske oss hvis ikke staten eller fylket er interessert i dette, sier Losby bruks skogsjef Erling Bergsaker til Østmarkas Venner.
– Vi i Østmarkas Venner er veldig glade for at Losby bruk har tilbudt Blåsyna for frivillig vern. Området har meget store biologiske verdier og er dessuten naturskjønt. Verdien av vernet blir også større siden dette området ligger inntil Østmarka nasjonalpark. Store og sammenhengende verneområder er som kjent verdifulle og artene som lever ved Blåsyna kan spres til skog i nasjonalparken, kommenterer styreleder Helga Gunnarsdóttir i Østmarkas Venner.
Det foreslåtte verneområdet grenser til Østmarka nasjonalpark i sør og vest, og mot en kraftgate i nord. Den østlige grensen går over Blåsyna-høyden, og den sørlige grensen går like ved Simmingsmyr.
De skraverte områdene i kartet er nøkkelbiotoper, mens de rosa områdene er gammelskog. Det er også noe ungskog i området; dette er markert med lysegul farge. Kart: Losby Bruk.
Losby har to naturreservater fra før
Frivillig vern innebærer at vernemyndighetene definerer hva slags skog som skal prioriteres for vern, og skogeierne kan foreslå områder i samarbeid med skogeierorganisasjonene. Losby Bruk har nylig fredet to andre områder i Østmarka gjennom denne ordningen. Styggvassdalen nordøst for Losby-godset ble vernet som naturreservat i desember 2022, og Tretjernhøla mellom Drettvannet og Skålsjøen ble vedtatt vernet i november 2020.
– Slike prosesser tar litt tid. Det første som skjer etter at vi har sendt inn en søknad, er at Statsforvalteren skal vurdere om de mener at området er interessant. Deretter skal det gjennomføres en uavhengig biologisk vurdering, og jeg tror og håper at det kan skje i løpet av sommeren. Når den vurderingen foreligger, vil Statsforvalteren og Miljødirektoratet ta stilling til om de er interessert i området, forteller Erling Bergsaker.
– Det neste skrittet er å få vurdert skogressursenes verdi, som grunnlag for en erstatning til grunneier. Da kobler Staten inn sin skogsakkyndige, og i den prosessen er det Norskog som formelt representer Losby Bruk. Da kommer man forhåpentligvis fram til en erstatning som begge parter kan godta, tilføyer han.
Skiløypa fra Slepptjernet sørover mot Simmingsmyr går rett gjennom det foreslåtte naturreservatet. Foto: Espen Bratlie.
Frivillig vern-potten økte i 2024
Siden ordningen med frivillig vern ble innført tidlig på 2000-tallet har nesten 870 områder blitt vernet frivillig, ifølge Norges Skogeierforbund.
Interessen blant skogeierne er nå høyere enn noen gang, men den økonomiske potten til frivillig vern har likevel vært gjenstand for regelmessige dragkamper i Stortinget de siste årene. I budsjettforhandlingene for 2024 ble regjeringen og SV enige om å løfte bevilgningene til 800 millioner kroner for 2024, etter at regjeringen først hadde foreslått å redusere beløpet fra 435 til 200 millioner. Beløpet for 2024 er historisk høyt.
Losby Bruk har i lengre tid vært klar over at det er spesielle miljøverdier i deler av dette området, skriver skogsjef Bergsaker i søknaden til Statsforvalteren. I tillegg til nøkkelbiotopene er det registrert flere rødlistearter her, som for eksempel den sterkt truete prikkporekjuka. I tillegg er det funnet sårbare arter som klengekjuke, sjokoladekjuke, lappkjuke og rosenjodskinn, samt noen arter i kategorien «nær truet».
Prikkporekjuke (Skeletocutis jelicii) finnes i gammel granskog, der den er bryter ned gamle, grove granlæger. Den er tydelig knyttet til gammel naturskog med store mengder død ved. Foto: Tom Hellik Hofton / Artsdatabanken.
Det er også registrert hekkende hønsehauk i området, men den finner du ikke på artskartene. – Vi vil ikke fortelle hvor den holder til! forteller Bergsaker.
