Rausjøgrenda blir et kulturhistorisk turmål i nasjonalparken

Det er vedtaket om å opprette Østmarka nasjonalpark i november 2023 som har ført til at Rausjøgrenda nå står foran en ansiktsløftning med en restaurering av det gamle kulturlandskapet. Dugnadsgjengen ENØX har allerede tatt ned et gammelt sauegjerde rundt Øvresaga, fordi det ikke hadde noen funksjon lenger. – Og dette er bare begynnelsen, forteller Dag Evert Borud hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Han er verneområdeforvalter for Østmarka friluftslivsområde og nasjonalpark.

– Vi tenker på Rausjøgrenda som en attraksjon og et turmål man kan gå eller sykle til fra Bysetermåsan. Her inne finner vi både et gammelt kulturlandskap med store biologiske verdier, og en kulturhistorie som vi ønsker å fremheve i nasjonalparken. De gamle beite- og slåttemarkene i grenda har imidlertid ikke vært skjøttet på en god del år, slik at de har begynt å gro igjen. Det ønsker vi å gjøre noe med, forteller Borud.

Beite- og slåttemarkene rundt Øvresaga og i resten av Rausjøgrenda begynte å gro igjen da beitingen opphørte. Nå skal området ryddes igjen, i første omgang rundt Øvresaga, Foto: Bjarne Røsjø.

Alle jobber på lag i Rausjø

Det er mange «kokker» involvert i dette arbeidet: Statsforvalteren fordi etaten har ansvaret for forvaltning av nasjonalparken, Enebakk kommune fordi Rausjømarka ligger i Enebakk, Bymiljøetaten i Oslo kommune fordi Oslo er grunneier, og ENØX som representant for de frivillige organisasjonene. Selve Rausjøgrenda ligger for øvrig ikke i nasjonalparken: Øvresaga, Rausjøskolen, Rausjøveien samt hytter og de få boligene i grenda ligger utenfor, men grenda er omkranset av Østmarka nasjonalpark.

– Jeg synes det er fint at alle jobber på lag her: Vi jobber sammen for å få til noe som er bra for både kulturverdiene og det biologiske mangfoldet. Også Miljødirektoratet er med på laget: Vi søkte om penger til vegetasjonsrydding i Rausjøgrenda og fikk 150 000 kroner til det formålet, forteller Borud.

– I første omgang konsentrerer vi oss om området rundt Øvresaga, men på litt lenger sikt ønsker vi også å rydde beitemarka og slåttemarka nedover mot Tangetjern. Hvis vi tenker på det biologiske mangfoldet – både vegetasjonen og insektlivet – er det en fordel at området er så stort som mulig, mener Borud.

Statsforvalterens planer begrenser seg ikke til Rausjøgrenda, tilføyer Borud.

– Jeg kan jo også nevne at vi blant annet ønsker å legge til rette for en rundtur opp til Kjerringhøgda via Bysetra, som er viktige steder i områdets kulturhistorie. På sikt ønsker vi også å utvikle informasjonsmateriell om kulturhistorien med slike elementer som fløtinga i området og hvordan sagene fungerte, tilføyer Borud.

Ansiktsløftningen i Rausjøgrenda begynner i det skraverte området rundt Øvresaga, som i dag er en DNT-hytte. Deretter ønsker Statsforvalteren også å restaurere beite- og slåttemarka nedover mot Tangetjernet, som i dag er en del av Børtervanna. Kart: Statsforvalteren.

Planer om ulvesikkert gjerde

Det har gått dyr på beite i Rausjøgrenda i mange år, men beitingen tok slutt etter at ulven kom tilbake til Østmarka i 2012. Dette er en av grunnene til at beite- og slåttemarkene i Rausjøgrenda er i ferd med å gro igjen, og Bymiljøetaten i Oslo ønsker derfor å sette opp et ulvesikkert gjerde rundt Øvresaga.

– Vi har vært i kontakt med en entreprenør og fått et tilbud om å sette opp et slikt gjerde. Nå diskuterer vi hvordan vi skal løse finansieringen, forteller Eivind Birkeland. Han er seksjonssjef for Østmarka i Bymiljøetaten i Oslo kommune og bekrefter nasjonalparkforvalterens beskrivelse av at alle «kokkene» trekker i samme retning.

– Vi ser for oss at det nye ulvegjerdet skal følge tilnærmet samme trasé som det gamle sauegjerdet, som nylig ble tatt ned av ENØX. Det inngjerdede området blir kanskje litt mindre, men vi skal få med oss det viktige kulturlandskapet som ligger der i dag rundt Øvresaga, tilføyer Birkeland. Vangen skistue har hatt sauer gående på beite ved Bøvelstad, men vil gjerne flytte dem til Øvresaga når ulvegjerdet er på plass. Bøvelstad ligger nemlig lenger fra Vangen og har vanskeligere adkomst.

– Vi hører at nasjonalparkforvaltningen ønsker å utvikle Rausjøgrenda til et mer attraktivt turmål. Det støtter vi som grunneier veldig opp om, kommenterer Birkeland.

Det ble mange turer med staur på ryggen før det gamle sauegjerdet rundt Øvresaga var fjernet, men til sist lå alle staurene i en haug ved Rausjøveien. Foto: Bjarne Røsjø.

En gammel kjerne i Enebakks næringsliv

Enebakks ordfører Christopher Leiknes (Ap) er en varm tilhenger av Østmarka nasjonalpark og planene om å utvikle Rausjøgrenda. Han påpeker at hele Rausjømarka har vært et viktig område for Enebakk, og derfor er det hyggelig at området nå får en oppgradert status. Historien forteller at Rausjøbruket på det meste hadde 11 plasser og bortimot 100 fastboende. Hogsten, sagbrukene, fløtinga og tømmerkjøringa i området gjennom århundrer skapte store verdier for kommunen.

– Rausjø var jo på en måte kjernen i Enebakks næringsliv i en periode. Det var aktiviteten der inne som finansierte store deler av kommunens virksomhet, påpeker han.

– På kontoret mitt har jeg liggende et stempel fra den tiden Rausjø var en egen valgkrets i kommunen. De tre andre valgkretsene var Kirkebygda, Ytre Enebakk og Flateby, tilføyer han.

Enebakk kommune har påtatt seg ansvaret for å organisere ryddingen av slåtte- og beitemarkene i Rausjøgrenda. Ordfører Leiknes forteller at kommuneadministrasjonen er i gang med å utrede hvordan Enebakk skal løse de konkrete planene som foreligger.

Enebakks ordfører Christopher Leiknes er en varm tilhenger av Østmarka nasjonalpark. Her er han på tur i Rausjømarka fra Bysetermåsan, som guide for en gruppe på 36 deltakere som ville oppleve nasjonalparken og området rundt Kristenseteråsen, som kan bli en ny del av parken. Foto: Bjarne Røsjø.

Ansiktsløftning i Rausjøgrenda

Johan G. Ellingsen fra Enebakk er leder for ENØX, en frivillig organisasjon som jobber med å vedlikeholde stier og løyper i Enebakks del av Østmarka. ENØX jobber etter inspirasjon av Oslo-organisasjonen ØX, som ble etablert av Kjell «Stakan» Staxrud i 1984.

– ENØX har ca. 25 medlemmer, og det var ikke det minste vanskelig å samle 10-11 av oss til et dugnadsarbeid rundt Øvresaga i slutten av april. Vi tok ned et ca. 20 år gammelt sauegjerde som skal erstattes med et ulvesikkert gjerde. Dette var til dels tungt arbeid hvor både netting og stolper måtte bæres ut til veien gjennom delvis ulendt terreng, men jeg kan garantere at alle oppfattet dette som en hyggelig jobb, forteller Ellingsen. Han er for øvrig godt kjent for medlemmer av Østmarkas Venner, hvor han er æresmedlem og har hatt sammenhengende tillitsverv siden århundreskiftet, deriblant seks år som styreleder.

Her er Østmarka nasjonalpark

Statsforvalteren har lagd et interaktivt kart som viser grensene for nasjonalparken og friluftslivsområdet. Du kan åpne kartet på hele skjermen ved å trykke her.