Høydepunktene for Gunn og Sebastien Oftedal Barrault gjennom de ti årene har vært mange. De trekker frem barna som det største som har skjedd.
– Det at vi har fått skogsbarn og stiftet en familie her er selvsagt stort for oss, sier Sebastien og Gunn.
- En unik opplevelse
Nasjonalparkåpningen var 25. mai i fjor på nettopp Sandbakken. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen foretok den offisielle åpningen sammen med de nydelige bunadskledde jentene Lovise og Lilith. Barna til Sebastien og Gunn dro i en fin rød sløyfe inn mot Marka.
– Det var en unik opplevelse. Vi var heldige med været og mange aktører var med for å gjøre det til et bra opplegg. Det at barna våre fikk klippe snoren var et veldig rørende og et stolt øyeblikk. Selv fikk jeg ikke med meg selve øyeblikket med snorklippingen. Dette skyldes at jeg var veldig opptatt med arrangementet, men jeg fikk se bilder etterpå. Vi var veldig stolte, sier Gunn.
– Det er kjekt at Statsforvalteren hadde åpning her. Veldig stas var det. Det var stort for oss som hadde bodd her i nesten 10 år. Barna våre har vokst opp med prosessen frem til at det ble nasjonalpark. De skjønte nok at det var noe stort og stort for familien vår, sier Sebastien.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen åpnet nasjonalparken sammen med Lovise og Lilith. – Et unikt, rørende og flott øyeblikk, sier foreldrene. Arkivfoto: Bjarne Røsjø.
Imponert over Østmarkas Venner
I Østmarka fikk Norge sin første bynære nasjonalpark, og den første som dekker et stort skogsområde i lavlandet i Sør-Norge. Regjeringen vernet 54 kvadratkilometer (km2) i kommunene Oslo, Nordre Follo, Lørenskog, Rælingen og Enebakk som nasjonalpark, og samtidig ble 17 km2 i tillegg vernet som friluftslivsområde.
Paret fulgte nøye med i prosessen frem til at Østmarka nasjonalpark ble vernet av Kongen i statsråd 10. november 2023.
– Vi fulgte prosessen gjennom Østmarkas Venner og i mediene, sier Sebastien.
– Jeg er imponert over den jobben Østmarkas Venner har lagt ned. Jeg tror ikke vi forstod før etterpå hvor mye jobb det var. Vi var ikke involvert i prosessen siden vi har vært opptatt av driften av Markastua. I ettertid skjønte vi at det var en lang prosess som ikke hadde blitt til uten Østmarkas Venner. Det er imponerende, sier Gunn.
Sebastien nikker enig før paret roser Østmarkas Venner.
– Vi har et veldig bra samarbeid og setter veldig pris på Østmarkas Venner. Dere gjør en kjempebra jobb, sier Gunn.
– Det at dere tar oss inn som en del av markedsføringsopplevelsen i skogen er veldig viktig. Vi er avhengige av besøk, så det er fint at dere bruker oss og markedsfører oss, sier Sebastien.
Gunn og Sebastien feirer 10 år som vertskap i september. Foto: Torbjørn Andersen
Savner større nasjonalparkprofilering
I september er det ti år siden de startet opp på Sandbakken.
– Vi har ikke planlagt noe feiring i år og ikke tenkt på det. Tiden har gått så fort. Det er litt sånn «Åh har det gått 10 år», sier Gunn og ler.
Det at de har fått inngangen til Østmarka nasjonalpark i bakgården har ikke endret så mye for dem – foreløpig.
– For oss endrer det ikke så mye, selv om vi bruker nasjonalparken som en del av markedsføringen. Det er kjekt å minne folk om at skogen nå er nasjonalpark siden mange ikke vet om det, sier Sebastien.
Han savner større skilt som markerer at det på Sandbakken er en inngangsport til nasjonalparken.
– Når du kjører på Hardangervidda, så er det store plakater om at man kjører i nasjonalparken. Jeg savner flere skilt her, men tror det er planlagt og kommer. Det burde blant annet vært et større skilt om nasjonalparken ved hovedveien der det står «Parkeringsplass Sandbakken» i dag. Kanskje det kommer når de som bestemmer leser artikkelen her, sier Sebastien.
Håper på busstopp eller skyssbuss i helgene
Han håper også at det på sikt er mulig å få til et busstopp eller en skyssbuss fra hovedveien til parkeringsplassen på Sandbakken – i helgene i første omgang. Dette siden det er cirka 2,5 kilometer å gå fra offentlig transport og inn til Sandbakken.
– Sandbakken har kanskje en av de letteste inngangene til nasjonalparken, men hvordan få flere folk til å komme hit? Det hadde vært flott å kunne tilby en buss fra veien til parkeringsplassen i helgene, og på den måten gi folk mer direkte tilgang til nasjonalparken. Det er litt jobb å markedsføre dette på et høyere nivå, sier Sebastien.
De har merket en økning i antallet besøkende.
– Jeg er litt usikker på om økningen skyldes nasjonalpark eller om det er generell trend at folk er mer opptatt av å komme seg ut i skogen. Det er en generell trend at flere folk besøker skogen enn før uavhengig av nasjonalpark eller ikke. Jeg tror den er lite markedsført. De som er opptatt av Østmarka vet det, men sånn generelt tror jeg ikke folk har fått det med seg. Det blir spennende å se når Lars Monsen skal besøke alle nasjonalparkene. Det kan øke interessen tror jeg, sier Gunn.
På Sandbakken lager de all maten selv. Her forberedes 17. mai. Foto: Privat
Viktig å verne naturen
Paret har gjort seg flere tanker rundt at naturen er vernet.
– Det er kjempebra, men det er en kamp man må ta hele tiden. Nå gjør dere i Østmarkas Venner en god innsats med Dammyrveien. Det er bra at det er nasjonalpark og den bør kanskje bli større? Det er et veldig viktig og aktuelt tema siden det blir bygget ned mye natur, sier Gunn og fortsetter:
– Folk har behov for å komme seg ut i naturen, og det er også et økende behov etter hvert som det forsvinner mer og mer natur. Det er det som er så unikt med Oslo at du kan bo midt i byen, men kommer det raskt ut i skogen. Dermed er det viktig å verne om det som er her selvfølgelig, sier Gunn.
Sandbakken har åpent fra fredag til søndag.
– Det er Ikke kundegrunnlag for å holde åpent i de andre ukedagene, men det fungerer fint for oss. Vi hadde selskaper og hundekjøring i starten. Nå har vi fått to barn og konsentrerer oss mer om driften i helgene, sier Gunn.
– Jeg har vært masse i skogen her, er glad i å plukke sopp, gå tur og springe i skogen, sier Gunn.
– Østmarka er helt magisk!
Paret er blitt mer glade i Østmarka opp gjennom årene.
– Østmarka er helt magisk, og det er noe av det som har overrasket oss mest. Det er mindre økonomi i Sandbakken enn i de andre Markastuene, men du har mer frihet til å ha det livet som kanskje folk vil ha når de overtar en stue. Jeg har vært masse i skogen her, er glad i å plukke sopp, gå tur og springe i skogen. Jeg og ei venninne gikk også fra hytte til hytte i Østmarka for et par år siden. Det er fantastisk, så der er vi jo kjempeheldige, sier Gunn.
Hundekjøringen har de trappet ned på.
– Vi har bare en hund igjen. Hundekjøringen tok meg til Femundløpet i 2019. Da vi fikk barn samme år begynte vi å trappe ned, så det er en fase i livet som er over, sier Sebastien som er blitt mer glad i Østmarka opp gjennom årene.
– Jeg løper en del selv med den siste hunden, og vi opplever Østmarka på en helt annen måte. Jeg kom tilbake i går og sa etter en tur til Vangen at det er en liten strekning her i skogen som er nydelig, sier Sebastien.
De har bare en hund igjen på Sandbakken. I bakgården bor det også flere høner.
I bakgården på Sandbakken bor det flere høner. Foto: Torbjørn Andersen
Skisesongen er utfordrende
– Dere angrer ikke på at dere startet her?
– Nei. Absolutt ikke. Men det er mye jobb å drive en Markastue. Du må være glad i å vaske, sier Gunn og ler hjertelig før hun fortsetter:
– Det er ikke bare å skru på lyset klokka 11.00 og av klokka 16.00 spesielt når det er en liten markastue. Du må gjøre alt selv fra å føre regnskap til å vaske do, klippe plen osv. sier Gunn.
– Hva er den største utfordringen?
– Skisesongen er veldig utfordrende for oss å beregne. Vi ligger på nullgrensen her på Sandbakken i forhold til skiføre. Det veksler mellom minus to til pluss to. Vi vet aldri om det blir regn eller snø, og må ta høyde for at vi kan selge 50 eller 500 boller, forteller paret.
Høsten er den beste og tryggeste sesongen for vertskapet fordi da går folk i skogen uansett.
– Folk går i Marka selv om det regner, og det er mye folk innom her, sier Gunn.
De forteller at 2018 var den mest stabile vinteren med bra skiføre hver helg.
– Helheten gjør at vi trives veldig godt
Den største nedturen de første 10 årene beskriver de som koronapandemien.
– I begynnelsen av pandemien fikk vi beskjed om at vi måtte stenge, men folk kom og samlet seg ute uansett og begynte å spise matpakke osv. Vi var sperret inne på Stua og det var stappfullt ute der folk kunne nyte sin egen mat. Vi tenkte at her er det noe som er urettferdig, sier Sebastien.
Gunn utdyper:
– En av de første helgene etter den offisielle nedstengingen var det mye folk her og så måtte vi holde stengt. Vi tenkte på den økonomiske usikkerheten, men det ble bedre. Da vi kunne åpne kiosken, så gikk det ganske bra. Årene etter pandemien var tunge grunnet inflasjon og strømkrisen, sier Gunn.
Nå går det bedre og Sebastien har startet å jobbe for å gi dem større frihet.
– Det går bra siden jeg jobber på siden av. Det gir oss mer frihet til å være sammen med barna.. Vi har også kuttet ut på selskaper og hundekjøringen, sier Sebastien.
Gunn utdyper.
– Det gir oss større frihet, men selv om ikke er mange åpningsdager er det mye arbeid likevel. Vi har ikke råd til å ansette noen, men etter vi fikk barn har vi ekstrahjelper inne. Noen må passe på barna som springer rundt. Det er mye jobb og en må aldri regne på timelønnen når en driver en plass som dette. Det er helheten som gjør at vi trives veldig godt, sier Gunn.
