– Dette er en historisk seier for Østmarka, Marka og naturen i Oslo. Verdiene fra vernet i Østmarka skal nå komme tilbake til naturen og innbyggerne i generasjoner framover, sa Marit Vea (V) til de frammøtte ved Rustadsaga kl. 12 torsdag.
Erstatningen fra staten er tenkt som kompensasjon for tap av framtidige inntekter fra tømmerhogst i den delen av Østmarka som er vernet, men ifølge finansbyråd Hallstein Bjercke (V) har ikke Oslo tenkt å hogge tømmeret uansett. I det reviderte Oslo-budsjettet som ble lagt fram for bystyret torsdag, foreslår byrådet isteden å bruke pengene til å opprette det nye Markafondet.
– Vi mener det er riktig at de pengene settes av til Marka. Marka er noe Oslo-folk er veldig glad i og som brukes mye. I et evigvarende fond der avkastningen brukes til å ivareta og øke naturverdiene i marka, vil vi sikre marka for all framtid, supplerte Bjercke.
Marit Vea tiltrådte som byråd for miljø og samferdsel 25. oktober 2023 og er samtidig Venstres vararepresentant på Stortinget etter valget i 2025. Byrådet stilte også med Hallstein Bjercke (V), Julianne Ferskaug (V) som er byråd for sosiale tjenester og Julie Remen Midtgarden (H) som er byråd for utdanning.
Stor nyhet fortjente stor kake! Foto: ØV.
Begeistring i Østmarkas Venner
ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir reagerte meget positivt på nyheten fra Byrådet.
– Det vi tenkte mens vi arbeidet for nasjonalparken, var nettopp at den skulle bli en gave til naturen og framtidige generasjoner. Vi er derfor veldig begeistret for at Byrådet bruker hele erstatningssummen for vernet til et fond som går tilbake som en gave til naturen og de som kommer etter oss, sa hun under arrangementet ved Nøklevann.
Gunnarsdóttir benyttet anledningen til å overrekke Vidar Svarttjernets ikoniske bilde av Østmarka nasjonalpark, sett fra Tonekollen, til Marit Vea. Julie Remen Midtgarden fikk overrakt et eksemplar av ØVs evig aktuelle jubileumsbok fra 2016.
– Østmarka er noe helt spesielt
Marit Vea la ikke skjul på sin Østmarka-entusiasme da hun la fram nyheten om det nye Markafondet.
– Østmarka er noe helt spesielt. Her finnes gammel skog, rikt artsmangfold, villmarkspreg og leveområder for både ulv og elg tett på hverdagen til hundretusener av mennesker i Oslo og nabokommunene. Vernet av Østmarka er et historisk gjennomslag. Nå blir verdiene fra dette vernet starten på et varig løft for naturen i Østmarka, sa hun.
Byråden understreket samtidig at vernet av Østmarka ikke kom av seg selv. – Det er resultatet av mer enn 20 år med arbeid med ildsjeler, og særlig Østmarkas Venner fortjener en takk, sa hun.
Markafondet betyr at pengene ikke skal brukes opp i et enkelt budsjettår. Fondet skal isteden ha et evigvarende perspektiv, der avkastningen brukes til å ta vare på og styrke naturverdiene i Oslo. – Dette er et generasjonsfond for naturen. Det handler om å ta vare på og styrke naturverdiene i Oslo, understreket Vea.
Oslo kommune – en stor skogeier
Oslo kommune har vært skogeier siden 1889. Ifølge en pressemelding fra Byrådet har kommunen hele tiden hatt som mål å sikre folk tilgang til natur og friluftsliv nær byen.
Kommunen kjøpte Rausjømarka, som nå utgjør kjernen i Østmarka nasjonalpark, for seks millioner kroner i 1963. Bystyre-papirene fra den gangen viser begrunnelsen for kjøpet og er omtalt i en artikkel som beviser « Oslos langvarige begeistring for Rausjømarka»:
» …. eiendommen har ypperlige forhold for et allsidig friluftsliv sommer som vinter og (vi) regner med at eiendommen på lengre sikt vil få den største betydning som rekreasjonsområde for Oslo-befolkningen ved siden av at den også har en rent skogbruksmessig verdi; som skogbruksenhet karakteriserer skogsjefen eiendommen som middels.»
Kartet viser Østmarkas verneområder i dag: Lysegrønne friluftslivsområder, mørkegrønn nasjonalpark og røde reservater. De lilla områdene er foreslåtte utvidelser.
– Presset på naturen øker
Byrådet i Oslo begrunner opprettelsen av markafondet blant annet med at Oslo vokser og presset på naturen øker. – Vi må derfor både klare å gjøre Marka åpen og tilgjengelig, samtidig som vi sikrer økosystemet, dyrene og livet, heter det i pressemeldingen.
– Dette er også en seier for samarbeidet mellom sivilsamfunn og politikk. Når lokale organisasjoner, frivillige og politiske beslutningstakere trekker i samme retning, kan resultatet bli varig vern og varige verdier. Tusen takk til alle som har stått på, og takk for at dere kom for å markere starten på et fond som skal gi tilbake til naturen i generasjoner, sa Marit Vea på Rustadsaga.
Marit Vea har vært tilhenger av nasjonalparken i Østmarka helt siden Østmarkas Venner lanserte ideen for partifellen Ola Elvestuen i 2012, da han var byråd for miljø og samferdsel i Oslo. Han loste deretter nasjonalpark-tanken gjennom en rekke politiske irrganger i både byrådet og bystyret i Oslo samt på Stortinget. Det var også han som satte i gang verneprosessen da han var klima- og miljøminister.
Mer informasjon om verneområdene i Østmarka:
ØVs temaside: Nasjonalpark i Østmarka – vår viktigste sak gjennom mange år.
ØV: Hva er lov og hva er forbudt i nasjonalparken? Publisert 13. mai 2026
ØV: Fra kratt til kulturlandskap i Rausjø. Publisert 4. januar 2026
