Veien fra Rustadsaga mot badeplassen ved Kattisa er sannsynligvis en av Østmarkas mest brukte. Om noen år kan de som går der forhåpentligvis få nye opplevelser. Den tette granskogen langs veien skjuler både biologiske og historiske hemmeligheter.
Fra slutten av august og ut over høsten skal Bymiljøetaten bruke hugstmaskin og gravemaskin for å restaurere skogen. For mange tiår siden ble det gravet grøfter i sumpskogen, for å gjøre den mer produktiv. Nå skal grøftene tettes igjen og mange av grantrærne felles.
Målet er å tilbakeføre sumpskogen, med våt skogbunn og rikt biologisk mangfold.
Øystein Kolseth sier at resultatene kommer raskt.
Lys og liv
Disse inngrepene er del av en internasjonal trend. Etter hvert som bevisstheten om naturdøden øker, blir det også mer interesse for å reparere gamle skader. I Østmarka har flere gamle myrer blitt restaurert de siste årene.
Folkene i Bymiljøetaten vet at det raskt kommer reaksjoner når markabrukerne hører tungt maskineri i skogen. Derfor inviterte de Østmarkas Venner på befaring for å fortelle om planene sine.
Øystein Kolseth vil berolige. Maskinene skal ikke ødelegge, selv om det kanskje kan oppleves slik mens arbeidet står på. Mellom veien mot Kattisa og lysløypa noen hundre meter lenger sør er det gammel sumpskog. Dersom mange av grantrærne fjernes og grøftene tettes igjen vil det skje mye, ganske raskt.
Vannstanden øker. Sola vil slippe til på skogbunnen. Arter som hører hjemme i denne typen skog får bedre vekstvilkår igjen. Det er gode nyheter for både løvtrær og blomster. I neste omgang kommer insekter og fugler.
Erfaringen viser at det skjer forholdsvis raskt.
– Dette er viktigere enn å restaurere myrer, det biologiske mangfoldet er større, sier Kolseth.
Esben Kirk Hansen vil åpne skogen mer.
Tar ikke lett på tunge maskiner
Forstmann Esben Kirk Hansen er ansvarlig for selve hogsten. Han er opptatt av at maskinførerne skal fare varsomt fram. Sporene skal dekkes mest mulig over.
Det er bra å komme raskt i gang, mens det er tørt på bakken. Men et stykke fra veien ligger en putt med rikt amfibieliv, rundt den må det ryddes når beboerne har falt mer til ro. Derfor kommer arbeidet til å foregå ganske langt ut over høsten.
Tømmeret skal kjøres ut og selges. Men én type trevirke er det vanskelig å få penger for. Langs veien står det flere store douglasgraner.
– De er jo veldig flotte, sier Kirk Hansen.
Men nå skal flere av dem ned. Egentlig er de en fremmedart, importert fra USA.
Kirk Hansen sier at det er et bra materiale, men med for lite marked. Ved Kattisa er det allerede benker laget av douglasgran. I fremtiden kan det komme flere slike rundt i Marka.
Arkeolog Silje Haug ved en kullgrop. Den kan være fra vikingtiden eller middelalderen.
Et nyord: Kulturminnestubber
Å tro at alle spor etter menneskelig aktivitet i Østmarka kan slettes er naivt. Mennesker har satt spor i skogen til alle tider.
Med på vandringen rundt Nøklevann var arkeolog Silje Haug fra Byantikvaren. Kolleger av henne har funnet mye spennende i skogen som skal restaureres. Det er spor etter svedjebruk, som kanskje er et tegn på at skogfinner holdt til her.
Navnet Kattisa kommer trolig fra en finsk måte å fange fisk på. Da Nøklevann var neddemmet for noen år siden, fant man rester av en kattise litt ut i vannet. Men det såkalte Finnemantallet nevner ikke at det bodde innvandrete finner i denne delen av Marka. Dersom det har vært svedjebruk der, kan det styrke teorien om at finnene allikevel holdt til her.
Arkeologene har også funnet flere kullgroper og rester etter gamle kullmiler. Begge var for å lage trekull, som igjen ble brukt for å smelte jernmalm.
– Det krevde mye trevirke, så det ble nok hogget veldig mye rundt her, sier Haug.
På litt sikt håper hun at det blir mulig å sette opp noen informasjonstavler.
Skogsarbeiderne kommer til å markere disse stedene ved at de ikke fjerner hele trærne, men lar det stå igjen høye stubber. Både Byantikvaren og Bymiljøetaten er positive til slike «kulturminnestubber».
Esben Kirk Hansen og Øystein Kolseth fra Bymiljøetaten diskuterer hvor man skal tynne i skogen ved Nøklevann.
Se til Bremsrud
For et år siden tok Øystein Kolseth en liten gruppe interesserte til Bremsrud, sørøst i Nøklevann. Her bodde det folk fra før svartedauden, til Nøklevann ble drikkevann. Siden fikk alt gro igjen.
Der det var tett skog og ganske grå skogbunn, er det nå åpent og grønt. I kulturlandskapet er det til og med hesjet høy.
I høst skal det hugges enda mer tett gran, for å fortsette restaureringen. Planen er at det også skal slippes noen sauer på beite her.
Les mer
I fjor arrangerte Østmarkas Venner et godt besøkt møte om naturrestaurering, det kan du lese om her.
Et av de store restaureringsprosjektene i nasjonalparken er ved Pølseberget innenfor Vangen. Her får du vite mer om det.
Om du vil vite mer om arbeidet på Bremsrud og historien om stedet, skrev vi om det her.
