Når verdens rikeste mann gjør «hitlerhilsen», høyreekstreme snakker om «remigrasjon»i Oslo og demonstranter i Belfast tenner på innvandreres hjem, er det en kraftig påminning om at tankegodset den tyske okkupasjonsmakten bygget på fortsatt lever.
Den 16. juni var det 80 år siden minnebautaen på Sarabråten ble avduket. Siden har det vært årlige markeringer, der de falne hedres og de fremmøtte får en påminnelse om hvorfor det var viktig å ta opp kampen mot fascismen.
I anledning jubileet var det invitert to talere. Man kunne nesten tro at ordfører Anne Lindboe og historiker Jonas Bals hadde snakket grundig sammen på forhånd, for budskapet deres var det samme og kan oppsummeres med: «Du må ikke sove».
Anne Lindboe ba Oslo-folk stå opp mot høyreekstreme som sprer hat i byen.
Ingen høyreekstreme i Oslos gater
Siden 1987 er det Østmarkas venner som har stått for arrangementet på Sarabråten, tidligere var det den lokale Milorg-foreningen og etter hvert Bøler Vel som hadde ansvaret.
Bautaen hedrer ni unge Milorg-medlemmer som ble henrettet av tyskerne i mars 1945.
Ordfører Anne Lindboe gjorde det klinkende klart at høyreekstreme ikke skal ha noen plass i Oslo. Hun sa at den beste måten å hedre krigsheltene på, er å kjempe for at Oslo skal være en inkluderende by, uavhengig av religiøs tro, seksuell legning eller politisk oppfatning.
– Det er bekymringsfullt at demokratier og menneskerettigheter er under press i store deler av verden. Demokratier forsvinner sjelden over natten. Oftere forsvinner de gradvis, litt etter litt, sa ordføreren.
Derfor mener hun at vi må stå opp og si fra når høyreekstreme bruker Oslo til å spre hat og polarisering.
Jonas Bals er både malersvenn og historiker. Han har skrevet flere bøker om kampen mot fascismen.
Bagatelliseringen er farlig
Historiker Jonas Bals har skrevet bøker om både fascismens fremvekst og kampen mot høyreekstremismen. Han var kveldens første taler.
– Vi befinner oss nå i den delen av historietimen der barna pleier å spørre læreren: Hvorfor var det ingen som gjorde noe, begynte han.
Så minnet han om at bautaen viser at mange gjorde noe.
– Jeg tror vi har noe å lære av dem. Ikke fordi tiden vi lever i er identisk. Historien gjentar seg jo ikke, den rimer bare. Men det er ubehagelig mye som rimer nå, sa han.
Han minnet om at det bare er noen dager siden høyreekstreme hadde en konferanse i Oslo, der de diskuterte «remigrasjon», som i praksis er etnisk rensing ved å sende innvandrere ut av landet.
Å bruke slike nyord på brutal politikk er, slik Bals ser det, å «pakke hatet inn i silkepapir og sette en sløyfe på det».
Talen var en kraftig advarsel mot å bagatellisere, som å kalle det «en kontroversiell gest» når Elon Musk gjør Hitler-hilsen.
Ved å ikke si i klartekst hva dette dreier seg om, bidrar man til å normalisere ekstremismen, var hovedbudskapet.
-Å omtale høyreekstremister som «kontroversielle talere» og «omstridte gjester», slik Aftenposten gjorde denne helgen, er et annet eksempel, sa han om møtet i Oslo, der blant annet tyske Alternative für Deutschland deltok.
– Fascismen har aldri, på noe sted til noen tid, vært sterk nok til å vinne på egenhånd. Den er helt avhengig av aksept, og av at mange nok er passive lenge nok, sa historikeren.
Han fortsatte med å si at «den trenger hjelp, i form av normaliserende ord, bagatelliserende oppførsel – og så trenger den stillhet».
Koret Fornebu Singairs og Østre Aker Musikkorps bidro til en verdig ramme.
En viktig tradisjon
I tillegg til kor og orkester, hadde 80-90 mennesker funnet veien inn til Sarabråten. Fortsatt kommer det mennesker som opplevde krigen. En del av de fremmøtte er etterkommere etter de ni unge mennene som fikk sitt navn på bautaen.
Ivar Ekanger er primus motor for arrangementet, slik faren hans var det før ham. Faren Kai Ekanger var leder i Bøler Vel og Fellesråd da foreningen overtok ansvaret i 1967.
Også etter at Østmarkas Venner overtok ansvaret, har familien vært en drivkraft.
Ivar Ekanger står i en stolt familietradisjon.
Neste år har sønnen Ivar vært med på arrangementet i 60 år. Ordføreren lovet å komme igjen, om hun blir invitert.
Ved arrangementets 70-års jubileum skrev Kai Ekanger en artikkel om historien. Den kan du lese her.
