Kampen mot Dammyrveien blir lang, men den kan vinnes

Informasjonsmøtet satte søkelys på at skogbruket i Norge er regulert av en utdatert og mangelfull lovgivning, noe som også gjelder en høyaktuell sak i Østmarka. Losby Bruk vil nemlig bygge en massiv og nærmere fire kilometer lang skogsbilvei øst for Elvåga, i et område som er nærmest uberørt av fysiske inngrep. Losby Bruk mener de trenger veien for å drive et forsiktig skogbruk, mens motstanderne av veiplanene beskriver inngrepene som katastrofale for kommende generasjoner.

Østmarkas Venner (ØV) skrev en svært kritisk uttalelse om veien allerede høsten 2022, og nå mobiliserer organisasjonen sammen med støttespillere. I løpet av en drøy uke før møtet hadde ØV samlet nærmere 7000 underskrifter på et opprop mot veiplanene. Facebook-gruppa «NEI til massiv vei i Østmarkas inngrepsfrie hjerte» fikk over 1600 medlemmer i løpet av få dager, og både VG, Aftenposten og Romerikes Blad har omtalt saken.

Det er ikke bare naturvernere og friluftslivsentusiaster som mener at skogbrukslovgivningen har store mangler: Også store deler av det juridiske miljøet innenfor plan- og bygningsrett og miljørett mener at skogbrukslovgivningen og dens behandling av både hogster og veibygging er utdatert. Økokrim slo alarm i oktober 2023 og advarte om at verdifull skog hogges ulovlig i Norge. Reguleringen av skogbruket svikter både når det gjelder miljø- eller klimahensyn, saksbehandling inkludert utredning av konsekvenser, og når det gjelder oppfølging og kontroll.

Elvåga blir «Kampsjøen»

Informasjonsmøtet begynte med at styreleder Helga Gunnarsdóttir i ØV ønsket de ca. 150 tilhørerne velkommen til Skullerudstua, sammen med flere kommunestyrerepresentanter fra Lørenskog samt stortingsrepresentantene Ola Elvestuen (V) og Une Bastholm (MDG). De sitter begge i Stortingets energi- og miljøkomite.

Gunnarsdóttir fortalte blant annet at området øst for Elvåga er nærmest inngrepsfritt.

– Dette for oss «hellige» området ligger øst for Elivågar, som innsjøen het i den norrøne mytologien. Dette var navnet på den mytiske grenseelva mellom jotnenes og menneskenes verden, sa ØV-lederen, som opprinnelig er fra Island.

– El eller Él som det heter på mitt morsmål, betyr i overført betydning «strid» eller «kamp». Det vil si at Elvåga betyr «Kampsjøen». Mye tyder på at vi står foran en lang kamp – kanskje en av de største og viktigste miljøkampene i Oslomarka på flere tiår! tilføyde hun.

Salen gispet over planene for Dammyrveien

Det gikk et gisp gjennom salen flere ganger da ØVs nestleder Øyvind Pettersen deretter beskrev Losby Bruks veiplaner. Tilhørerne fikk blant annet vite at det skal bygges en seks meter bred trasé i åssiden langs vestsiden av Løkebrudalen, med store fjellskjæringer og steinfyllinger over en distanse på vel 600 meter.

Flere eksempler: Ved det kjente løypekrysset ved Skråbakkhølet planlegger Losby Bruk en snuplass med diameter på utrolige 26 meter. Snuplassen skal ligge to meter lavere enn dagens bakkenivå. Bekkedraget og stikrysset blir liggende under en fylling på mellom to og fire meters høyde.

Øverst i Deledalen vil ospelunden rett sør for løypekrysset forsvinne. Her blir veien liggende opptil seks meter lavere enn dagens bakkenivå.

Veien er alt i alt planlagt til å bli fire kilometer lang, og den skal kunne brukes til å kjøre ut tømmer fra ca. 4300 dekar skog. Totalt er det beregnet å ta ut nærmere 80 000 kubikkmeter tømmer i hogstklassene tre til fem, ifølge et intervju med Losby Bruks skogbrukssjef Erling Bergsaker i Romerikes Blad.

Øyvind Pettersen påpekte også at Losby Bruk langt på vei har bagatellisert konsekvensene for naturen i området. Det finnes blant annet flere nøkkelbiotoper i det området som vil bli berørt av veien: Områder som er særlige viktig for bevaring av det biologiske mangfoldet, fordi det inneholder naturtyper eller plante- og dyrearter, signalarter, som er sjeldne i landskapet. I tillegg er det en rekke biotoper med like store naturverdier, men som ikke har status som nøkkelbiotoper.

I Losby Bruks søknad heter det at Dammyrveien vil «bli lagt med god margin» utenfor kjent hekkeplass for rovfugl, tiurleik og orremyr i området. Men dette er rett og slett ikke riktig, fikk salen høre. Her finner vi nemlig blant annet en av Oslomarkas største tiurleiker kloss inntil veien, en snuplass og en parkeringsplass – og en tiurleik er jo mye større enn akkurat selve spillplassen. Biologene regner med at en tiurleik med tilhørende biotop har en radius på ca. 2 kilometer, og Dammyrveien vil derfor utgjøre en stor trussel mot denne viktige tiurleiken.

ØV har foreslått at i stedet for å bygge Dammyrveien kan Losby Bruk benytte eksisterende veinett i Østmarka, som Knuttjernveien og Elvågaveien i tillegg til Bjønnebetveien, til å ta ut tømmer fra det aktuelle området. Men aller helst ønsker organisasjonen at området blir vernet for nåværende og kommende generasjoner.

Kommuneplanen forplikter politikerne til å kreve reguleringsplan

ØVs nestleder påpekte også at Lørenskog kommune vedtok i mars 2023 en kommuneplan med ganske klar planbeskrivelse, som åpenbart er relevant for Dammyrveien. I planens arealdel under et punkt som handler om Marka står det nemlig blant annet at:

««Skogen/marka underlegges en streng forvaltning slik at områdene ikke forringes i verdi og at natur- og friluftsinteressene ivaretas også for framtidige generasjoner. Særlig gjelder dette de gjenværende naturskogene (skog som ikke er flatehogd) og skog som i dag har sårbare arter eller har potensial for å bli levested for slike».

Det står også at «Områder av særlig verdi for befolkningens naturopplevelse skal tas særlig godt vare på». Deretter påpekes det at Plan- og bygningslovens paragraf 12-1, som omhandler i hvilke tilfeller kommunestyret skal kreve en reguleringsplan, «… skal forstås og praktiseres i lys av dette», dvs. teksten i punktet om Marka. ØV mener at denne sterke føringen i praksis forplikter politikerne i Lørenskog til å kreve en reguleringsplan.

Ti eiere kontra 100 000 brukere

Øyvind Pettersen avsluttet sitt innlegg med å spørre om hva som er viktigst: De økonomiske interessene til de ti eierne av Losby Bruk? Eller opplevelsesverdiene og friluftslivet for flere hundre tusen mennesker som har tilgang til området, og de store biologiske verdiene i området som blir berørt av veien?

Dammyrveien handler om «kilometerjus»

Den neste innlederen var Fredrik Holth, som er dosent ved Institutt for eiendom og juss ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Holth har skrevet og bidratt til flere lærebøker, kommentarutgaver og artikler innen emner som jordskifte, ekspropriasjon, plan- og bygningsrett og forvaltningsrett. Han holdt et innlegg som ga forsamlingen nytt håp om å vinne kampen mot Dammyrveien, selv om skogbrukslovgivningen gir skogeieren vide fullmakter og sikrer liten grad av regulering og  kontroll.

– Det største problemet er likevel manglende praktisering av den jussen som også gjelder når det kommer til landbruksveier, nemlig plan- og bygningslovgivningen. Den forbyr ikke bygging av landbruksveier, men stiller gjennom reguleringsplikten, og sammen med naturmangfoldloven, andre og strengere krav til medvirkning, utredning og kunnskap før en landbruksvei bygges. I tillegg må en reguleringsplan vedtas av et kommunestyre. Det sikrer lokalpolitisk forankring, sa Holth.

Skogeiere hevder fra tid til annen at diskusjonen om lovgivningen rundt skogbruket er preget av flisespikkeri og millimeterjus, men det var ikke Holth enig i: – Her snakker vi isteden om systembetraktninger og kilometerjus! fastslo han, med henvisning til at den planlagte Dammyrveien skal bli nesten fire kilometer lang.

Fredrik Holth minte blant annet om at det nedbygde arealet i Norge økte med 26 prosent fra 1985 til 2005, ifølge en rapport fra Riksrevisjonen for nesten 20 år siden. Siden har det bare fortsatt, og NRK dokumenterte nylig at det skjedd hele 44 000 naturinngrep i løpet av de fem årene fra 2017 til 2022. Holth gikk grundig igjennom det relevante lovverket for slike saker, og han minte blant annet om at Markalovens formålsparagraf fastslår at lovens formål er å fremme friluftslivet og å tilrettelegge for naturopplevelse i Marka. Markaloven sier faktisk at hensynet til friluftsliv og naturopplevelse i Marka skal gis forrang i forhold til hensynet til annen bærekraftig bruk, poengterte Holth.

Fredrik Holth argumenterte grundig for at kommunene alltid skal vurdere om en landbruksvei utløser krav om reguleringsplan. Den rettslige vurderingen må da gjøres i lys av de særlige hensyn som gjelder innenfor Marka

– Lovens krav er en minimumsregel, kommunene kan selv innføre strengere krav i kommuneplanen. Kommunestyret bestemmer om en reguleringsplan skal vedtas, understreket Holth.

– Dette er en kamp som kan vinnes!

Helga Gunnarsdóttir sa i innledningen til møtet at ansvaret for den utdaterte skogbrukslovgivningen ligger hos Stortinget som lager og oppdaterer lovene våre, og hos administrasjonen og politikerne i de berørte kommunene som behandler skogbruksssakene. Politikerne skal sørge for at sakene som vedtas skal være godt belyst og følge offentlige saksbehandlingsregler. Det betyr blant annet at konsekvensene for de som vil bygge skogsbilveier og drive med hogst, og for de som «lider» under inngrepet, skal belyses og veies opp mot hverandre.

– De som «lider» vil i dette tilfellet si klima-, natur- og friluftslivsverdiene og drikkevannsinteressene, påpekte Gunnarsdóttir.

Etter en kort kaffepause gikk ordet til et debattpanel som bestod av to stortingsrepresentanter, fem kommunepolitikere fra Lørenskog, og juristen Fredrik Holth.

Østmarkas Venner kartla de politiske holdningene til Dammyrveien før høstens kommunevalg, og da viste det seg at fem partier – MDG, SV, Rødt, Venstre og Krf – allerede hadde tatt standpunkt mot veien. Høyre og Ap har ikke villet ta standpunkt før saken kommer til politisk behandling. To av partiene i kommunestyret – Fremskrittspartiet (FrP) og Senterpartiet (Sp) – svarte ikke på ØVs henvendelser.

Venstre-politikeren Ola Elvestuen åpnet paneldebatten med å oppfordre kommunestyret i Lørenskog til å stille krav om en reguleringsplan, men han advarte samtidig om at regjeringen kanskje ikke føler seg forpliktet til å respektere dette. Etter et spørsmål til landbruksministeren hadde det nemlig kommet  signaler om at departementet kan gi tillatelse til bygging av veier etter landbruksloven selv om kommunestyret har behandlet en reguleringsplan.

Elvestuen sa i et senere innlegg at Lørenskog-politikerne først må diskutere om de ønsker en reguleringsplan. Den politiske behandlingen kan uansett bli en prosess som varer ganske lenge, og da er det viktig for motstanderne å holde trykket ved like hele tiden. – Dette er en kamp som det definitivt er mulig å vinne, men det finnes ingen garanti, sa Elvestuen.

Et kroneksempel på bit for bit-nedbygging

Une Bastholm fra MDG beskrev i sitt innlegg Dammyrveien som et kroneksempel på hvordan skog og natur i Norge bygges ned bit for bit. Østmarka er en viktig skog for en veldig stor del av Norges befolkning, og derfor ville Bastholm bruke sin innflytelse til å sørge for at saken skal tas opp i Stortinget.

– Vi har i dag sett mange eksempler på naturskog som burde vært vernet, oppsummerte Bastholm.

Lørenskog-politikeren Lisa Kara Frøyland (MDG) begynte sitt innlegg med å vise til naturrisikoutvalgets ferske rapport, som påpekte hvor avhengige vi er av naturen. Utvalgets hovedpoeng er at tap av natur koster samfunnet dyrt. Hun påpekte også at Lørenskog-politikerne har vedtatt en kommuneplan som er grønn, og som danner et godt verktøy for politikerne når de skal behandle saker.

– MDG er ikke i tvil om at dette er et inngripende tiltak i en sårbar natur, sa Frøyland om Dammyrveien – og da skal Losby Bruk pålegges å utarbeide en reguleringsplan.

Bjørn Bakke fra Lørenskog SV fortalte at hans parti hele tiden har vært klare i sin motstand mot denne veien. – Det er noen som ikke liker uttrykket «monstervei», men vi står ved den beskrivelsen. Vårt parti ønsker for øvrig at Østmarka nasjonalpark skal utvides til å omfatte en større del av Østmarka innenfor Lørenskog kommunes grenser, sa Bakke.

Bjørn Ivar  Gran fra Lørenskog Venstre mente at motstanderne av veien er tjent med å satse på faglig tyngde og saklig argumentasjon. Der gjør ØV og Naturvernforbundet i Lørenskog en veldig god jobb, sa Gran. Men dette handler også om naturglede, og Gran ble rent lyrisk da han beskrev naturen i de nesten uberørte områdene i Østmarka. Dette ville han vise til barnebarna!

Dan Levi Hykkerud (KrF) påpekte at Østmarka ikke er veldig stor, men det bor veldig mange mennesker i regionen. – Denne saken engasjerer fordi veiplanen berører både blå- og rødmerkede traseer. Det ligger i kortene her at det kommer til å bli en reguleringsplan. Men dere skal huske at vi som er kommunepolitikere til en viss grad er prisgitt det som kommer fra administrasjonen, sa han.

Kanwal Arzoo Sulemand (Partiet Sentrum) fortalte at hennes parti er opptatt av miljøet. –Vi har ikke tatt endelig standpunkt, men vi blir nødt til å foreta en vanskelig interesseavveining, mente hun.

Kommunestyret skal behandle saken 17. april

Fredrik Holth avrundet diskusjonen med å gi kommunestyrepolitikerne et praktisk tips. – Det gjelder viktigheten av å skille mellom å diskutere fakta i en sak, jussen i en sak, og politikken i en sak. Politikerne kan etterspørre mer fakta hvis det er nødvendig, men jussen er dere satt til å følge, påpekte Holth.

Kommunestyret i Lørenskog skal behandle Losby Bruks søknad om å bygge Dammyrveien 17. april. Før det skal saken behandles i Miljø, samferdsel og teknisk utvalg, som ledes av Høyre-politikeren Knut Berg, og deretter i formannskapet.

Mer informasjon om Dammyrveien:

VG: Ny skogsvei vekker sterke reaksjoner. Publisert 11. februar 2024

ØV: Si JA til å bevare Østmarka og NEI til en massiv vei. Publisert 10. februar 2024

Aftenposten: Vil bygge fire kilometer ny skogsbilvei i Østmarka. – Største inngrep i nyere tid. Publisert 7. februar 2024.

NRK: Økokrim slår alarm: Verdifull skog hogges ulovlig i Norge, skadene er alvorlige. Publisert 27. oktober 2023.

ØV: Fem partier i Lørenskog sier allerede nei til Losby Bruks «monstervei» i Østmarka. Publisert 16. august 2023

ØV: Lørenskog kommune må avvise Losby Bruks søknad om skogsbilvei i hjertet av Østmarka. Publisert 5. oktober 2022.