Snelleplantene har ikke blomster, men formerer seg med sporer, og kalles karsporeplanter, sammen med kråkefotplanter og bregner. Sporene sitter i aks i toppen av sporebærende stengler.
Skogsnelle har to generasjoner av stengler med greiner som sitter i kranser. Først kommer de sporebærende vårstenglene som er 10-25 cm høye og som til å begynne med har tykke, korte greiner. Etter hvert visner akset og faller av. Vårstengelen står grønn hele sommeren i motsetning til åkersnelle og engsnelle der vårstengelen oftest visner når sporene er spredt.
Sommerstengelen er ca. 20 til 50 cm høy, med hovedgreiner som har sidegreiner, mens hos engsnelle, som den kan forveksles med, har hovedgreinene ikke sidegreiner.
Skogsnellen tilhører en plantegruppe som ofte kalles «levende fossiler».
Levende fossiler
Snelleplantene er ‘levende fossiler’ der artene i snellefamilien er de eneste overlevende av en stor plantegruppe som dominerte i skogene i perm- og karbontiden for 250 til 360 millioner år siden.
Skogsnelle er vanlig i hele landet og vokser på fuktig grunn i skog, på enger og hei. Den finnes overalt i Østmarka der det er litt fuktig.
Det er åtte arter av sneller i Norge. Globalt er det 18 arter.
Skogsnellens sommerstengler har hovedgreiner som igjen har sidegreiner. Hos engsnelle, som den kan forveksles med, mangler disse sidegreinene.
Etymologi:
Kjerringrokk er det vanligste folkelige navnet på snelleartene. Navnet sikter til likheten av sporeakset med de gamle spinneredskapene som var i bruk før hjulrokken kom. ‘Snelle’ sikter også til utseendet på sporeakset.
- Equisetum kommer av latin equus, hest, og seta, tagl. Navn på åkersnelle hos Plinius (23 – 79), romersk forfatter, naturforsker, historiker og militær.
- sylvaticum – betyr «som hører til i skogen«, avledet fra latin silva eller sylva, som betyr «skog«.
Bokmål/nynorsk: skogsnelle
Davvisámegiella: čuotnjátborran
Vitenskapelig: Equisetum sylvaticum L.
Snellefamilien – hoaššašattut – Equisetaceae
Bildene:
Skogsnellen finnes overalt i Østmarka der det er litt fuktig.
Sporene sitter i aks i toppen av sporebærende stengler.
