Visjonen om Østmarka nasjonalpark var nær havari i 2013

Da Østmarkas Venner (ØV) 14. mai 2012 gikk ut offentlig og foreslo at det skulle opprettes en nasjonalpark i Østmarka, fikk visjonen fort både tilhengere og motstandere. Venstre-politikeren Ola Elvestuen var byråd for miljø og samferdsel i Oslo og likte ideen; det gjorde også SV-politikeren Bård Vegar Solhjell som var miljøvernminister. En rekke natur- og miljøvernorganisasjoner uttrykte også sterk støtte.

I desember 2012 stilte Solhjell opp ved Rustadsaga og kunngjorde at han ville invitere ordførerne i de fem berørte kommunene – Oslo, Enebakk, Lørenskog, Ski og Rælingen – for å høre hva de mente om nasjonalparken. Møtet ble avholdt 13. februar 2013 og gikk ikke så bra: Det resulterte i et nokså kontant «nei» fra alle de fire Akershus-ordførerne.

Oslo kommune gikk derimot tungt inn for nasjonalparktanken da bystyret gjorde et viktig vedtak 6. mars, med 55 stemmer mot fire fra Fremskrittspartiet. Vedtaket lød slik:

“Bystyret gir byrådet fullmakt til å fremme en sak for statlige myndigheter med en bredest mulig regional forankring om en nasjonalpark i Østmarka”.

Aps medlemsmøte i Ski gikk imot nasjonalparken

Etter å ha fått denne støtten fra flertallet i Oslo, jobbet ØV med å snu flertallet også i Akershus-kommunene. Venstre og SV hadde allerede sagt ja i alle kommunene, men det var åpenbart at det bare kunne bli flertall for nasjonalpark-visjonen hvis også enten Høyre eller Arbeiderpartiet (Ap) støttet saken.

Det var svært viktig for nasjonalpark-saken at det ble et positivt flertall i Ski, som kunne bidra med å legge inn en del av Krokholmarka. Deler av Krokholmarka var allerede administrativt vernet etter et vedtak i kommunestyret på 1990-tallet. Den daværende skogbestyreren Reidar Haugen hadde stått for en forsiktig hogst som hadde sørget for at viktige og verneverdige naturtyper var blitt beskyttet.

ØVs daværende nestleder Helga Gunnarsdóttir sonderte derfor terrenget i begge de store partiene i Ski i september 2012. Hun ringte blant annet til Amund Kjernli, som var tidligere ordfører og leder for Aps gruppe i kommunestyret.

– Jeg presenterte idéen muntlig for Amund, som jeg kjente fra før, og sendte ham informasjon på epost. Amund likte ideen med en gang og begynte å jobbe for nasjonalparken innad i partiet. Da saken kom til politisk behandling vinteren 2013, fikk han flertall i kommunestyregruppa. Vi var derfor ganske optimistiske før kommunestyret i Ski skulle diskutere saken 3. april 2013, forteller Gunnarsdóttir – som nå er styreleder i ØV.

Men dagen før kommunestyremøtet fikk Østmarka-vennene en kalddusj, for da hadde Ap i Ski et medlemsmøte som resulterte i et knepent «nei» til å utrede nasjonalparken. Medlemsmøtet er Aps høyeste organ, og vedtaket førte derfor til at Kjernli dagen etter måtte gå på talerstolen i kommunestyret og fortelle at hans parti ville stemme imot nasjonalparken. Det var en tung jobb, for Kjernli var jo selv tilhenger av nasjonalpark-ideen. Enda tyngre: Hele Aps kommunestyregruppe var faktisk tilhengere av å få en utredning.

Kjernli sa ikke noe om sitt eget og kommunestyregruppas syn da han sto på talerstolen, men nøyde seg med å fortelle om medlemsmøtets vedtak. Østlandets Blads fotograf fanget likevel dramatikken og tok bilde da Kjernli gikk ned fra talerstolen med bøyd hode. Da styremedlemmene i Østmarkas Venner ble kjent med vedtaket, oppfattet de at visjonen om nasjonalparken var nær et havari.

Nasjonalparken sto ikke i partiprogrammet

– Jeg likte ideen om en nasjonalpark fordi jeg var en ganske flittig bruker av Østmarka da jeg bodde i Kråkstad. Jeg var blant annet veldig mye innover fra Krokhol og mot Tømmerås, og jeg tenkte at dette flotte området måtte bli bevart for ettertiden, forteller Kjernli i ettertid.

– Derfor ble jeg veldig skuffet over nei-flertallet i medlemsmøtet. Grunnen til motstanden var først og fremst at det ikke sto noe om nasjonalparken i partiprogrammet for valgperioden. Jeg prøvde å argumentere med at politikere av og til må ta stilling til saker som vi ikke kan forutse når vi lager et program som skal gjelde i fire år, men jeg nådde ikke fram. Jeg husker ikke nøyaktig stemmetallet i medlemsmøtet, men jeg mener å huske at nei-flertallet var nokså snaut, forteller Kjernli i dag.

 – Det var mest noen medlemmer av den eldre garden i partiet som stemte imot. Kanskje de fryktet at et vern som nasjonalpark ville medføre strengere restriksjoner på bruken av Marka, men i virkeligheten var det jo omvendt, tilføyer han.

Aps «nei» førte til at det ble det solid flertall mot å støtte en verneplanprosess: Forslaget fikk bare åtte stemmer. Referatet i Østlandets Blad 4. april 2013 forteller at både Bård Hogstad fra SV, Svein Kamfjord fra Venstre og Jørn Yngve Sørum (uavhengig) var irritert over Aps helomvending – partiet hadde nemlig stemt «ja» i formannskapsmøtet en snau uke tidligere.

Ville ikke gi opp nasjonalparken

Til tross for at Aps medlemsmøte hadde sagt «nei» til nasjonalparken, bestemte Kjernli seg for at han ikke ville gi opp en sak han oppfattet som både viktig og riktig. Den erfarne Ap-politikeren, som ble valgt inn i kommunestyret første gang allerede i 1987, grep derfor sjansen da han ble foreslått som medlem i programkomiteen for perioden 2015-2019.

 – På den tida hadde jeg bestemt meg for å gå ut av kommunepolitikken ved valget i 2015, men jeg la likevel all min makt bak denne saken fordi jeg ville gå ut av Ski-politikken med hevet hode. Så viste det seg at det gikk greit å få saken inn i partiprogrammet, kanskje fordi saken hadde hatt tid til å modne. De andre medlemmene i komiteen var også ganske positive. Da medlemsmøtet skulle vedta det nye partiprogrammet, kan jeg ikke huske at det kom innvendinger i det hele tatt, forteller Kjernli.

Resultatet ble en kort men svært viktig formulering i det nye partiprogrammet, under avsnittet Biologisk mangfold: «Utrede en nasjonalpark i Østmarka», stod det.

Flertallet i Ski var helt avgjørende

Etter kommunevalget i 2015 ble nasjonalpark-saken tatt opp igjen i alle de berørte Akershus-kommunene. Arbeiderpartiets Tuva Moflag var blitt ordfører i Ski, og det nye kommunestyret vedtok med 21 mot 20 stemmer å gå inn for en utredning av nasjonalparken, etter modellen om frivillig vern der grunneier selv foreslår områder. De 21 ja-stemmene kom fra Ap (13), SV (2), V (2), MDG (2), Rødt (1) og Pensjonistpartiet (1).

Også kommunestyrene i Rælingen, Oppegård og Lørenskog ble, etter kommunevalget, positive til å starte en utredning. Dermed var det flertall for utredning i alle Akershus-kommunene med unntak av Enebakk.

– Det er ikke godt å si hva som hadde skjedd hvis vi ikke hadde fått med oss Ski i denne saken. Det kunne enten tatt mye lenger tid å få på plass en nasjonalpark, eller nasjonalparken kunne blitt adskillig mindre enn den er i dag. Uten Skis deltakelse hadde det nemlig blitt umulig å forlenge det vernede området i Rausjømarka innover mot Oslo. Skis kommuneskog, som nå er en del av nasjonalparken, ligger jo mellom de aktuelle områdene i Enebakk og Oslo, forteller Helga Gunnarsdóttir.

– Amund Kjernli spilte en svært viktig rolle i Ski kommune. Det var han som la grunnlaget for et flertall i Ski og senere i Nordre Follo etter kommunesammenslåingen med Oppegård, tilføyer hun.

Dyktige politiske håndverkere

Amund Kjernlis grep om å få nasjonalpark-saken inn i Ski Aps partiprogram, minner om Ole Elvestuens grep i 2018 da han sørget for å nedtone det absolutte kravet om «samtykke fra alle de berørte kommunene» i nasjonalpark-saker. Han fikk nemlig inn en strategisk formulering i den såkalte Jeløya-erklæringen, som var den politiske plattformen for den nye regjeringen utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Der stod det blant annet (på side 67) at:

«Lokal medvirkning og aksept er en forutsetning for opprettelse av nye nasjonalparker, men det åpnes for å ta regionale hensyn (for eksempel i Østmarka)».

– Da vi så den setningen, jublet vi. I ettertid kan jeg si at det neppe hadde blitt noen nasjonalpark uten Ola Elvestuen, som fulgte opp saken ved mange anledninger. Og uten Amund Kjernli og snuoperasjonen i Ap i Ski, hadde vi ikke fått en så stor nasjonalpark som vi nå har. Vi hadde mange gode argumenter for nasjonalparken helt fra starten av – men vi var også heldige fordi vi hadde så dyktige politiske «håndverkere» som Amund Kjernli og Ola Elvestuen på vår side, oppsummerer Helga Gunnarsdóttir.

Her er seks historiske artikler om Østmarka nasjonalpark:

Artikkel nr. 1: Argumentene var sterke allerede da ideen ble lansert i 2012
Artikkel nr. 2: Østmarka nasjonalpark: Hvorfor tok det så lang tid?
Artikkel nr. 3: Norges mest statsråd-besøkte branntårn?
Artikkel nr. 4: Nasjonalparken i Østmarka: En lang skaperprosess
Artikkel nr. 5: Hvordan kunne en liten organisasjon nå fram med noe så stort?
Artikkel nr. 6: Visjonen om Østmarka nasjonalpark var nær havari i 2013