Intranett
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie

Fugleliv i Østmarka

Dvergspett
Sverre M. Fjelstad
Fugleliv er en viktig opplevelseskvalitet i friluftssammenheng. Østmarka utmerker seg ikke spesielt når det gjelder sjeldne arter, men med sin varierte topografi og vegetasjon finnes det et rikt fugleliv.
Det vil føre for langt å ta for seg alle fugleartene i Marka. Vi får heller se litt nærmere på de litt sjeldne og mest spennende. Men aller først: Kjøp en liten, enkel og rimelig fuglehåndbok og kikkert. Ved henvendelse til Norsk Ornitologisk Forening kan du få kjøpt CD eller kassett med de mest vanlige fuglelåtene. Noen fugler synger bare om våren, mens for eksempel spurvene kvitrer hele året.
Du kjenner jo sikkert noen av de mest vanlige fuglene, men når du treff er på en du ikke kjenner fra før, er det visse karaktertrekk du bør merke deg: Størrelse, fasong, farger, fasong på stjerten (lang, bred, kløftet), måten den flyr på og ikke minst sangen. Med disse opplysningene kan du slå opp i fugleboken og finne ut hvilken ny fugleart du nå er blitt kjent med.
Skal vi rusle en tur i Østmarka og se hva vi treff er på? Den aller minste du treff er på er fuglekongen. Treklyperen er også en av de minste der den farer rykkevis i trærne og plukker småkryp i barksprekkene. Både fuglekongen og treklyperen kan du treffe på sammen med småflokker av vanlige meiser. Blant meisene er spettmeisen størst, og den kan være nokså aggressiv overfor sine artsfrender. Dersom du er i nærheten av en meise flokk og hører et tydelig sri-sri-sri, kan du være heldig å få oppleve stjertmeis. Den har en stjert som er flere ganger lengre enn kroppen. Den bygger et eventyrlig fint rede, men som er meget vanskelig å finne. Et karakter trekk ved den lille Gjerdesmetten er stjerten som er meget kort og står rett opp. Du finner den vanligst i krattet på steder med skygge og fuktighet.
Når det gjelder utbredelse og tilholdssted, skiller vi mellom standfugler, streif- og trekkfugler. Fuglekongen og gjerdesmetten er eksempler på både stand- og trekkfugler. De fleste av dem er stasjonære, men en del trekker ut til kysten og atter andre overvintrer i Nordsjølandene.
Litt større enn de nevnte er korsnebbene. De er streiff ugler som dukker opp når det er frøår på bartrærne. Nebbet til korsnebben går om hverandre som en saks, og dette er meget fordelaktig når den skal inn mellom «skjellene» på konglene på jakt etter frø. Korsnebbene er noen tøffinger som legger egg og klekker allerede i mars – ja, av og til endog i slutten av februar. Konglebitt er på samme størrelsen som korsnebb, og de er også typiske streiff ugler. Jeg har bare sett konglebitt på forvintre med mye rognebær. Både korsnebb- og konglenebbhannene er overveiende røde med brunsvarte vinger og stjert, mens hunnene har mer grågrønn farge.
En litt trolsk fugl er nattravnen. Dette trolske kommer vel av at den er typisk nattaktiv. I et litt åpent landskap kan du se den sitte lenge på en kvist, for så plutselig å fly ut i nattemørket med raske svinger og kast. Den flyr med det store nebbet åpent for å fange nattsommerfugler. Av og til kan du høre en nesten metallignende spinnelyd som stiger og faller i tonehøyde. Dette har gitt fuglendet folkelige navnet «kvernkall». En vårnatt, på vei til orrhaneleik, opplevde jeg nattravn på Svarvestolsbrenna øst for Elvåga.
Norges nasjonalfugl, fossekallen, finner du også i Østmarka. Denne hardhausen er sort med et hvitt felt i strupen og på brystet. Den holder til langs bekker og vassdrag som er åpne om vinteren. Den stuper ut i isvannet, svømmer med vingene og fanger småkryp mellom småstein og grus.
Orrhane
Jerpe, orrfugl og storfugl, de såkalte skogshønsene, kan du oppleve i Østmarka. Jerpa er veldig stedbunden og holder helst til langs fuktige, små bekkedrag – gjerne med en del løvskog, helst noe or. Den virker litt nysgjerrig og kan komme nokså nær deg dersom du plystrer riktig eller blåser i en jerpelokk. Orrhanen er den mest høylytte av skogshønsene. Spesielt i april-mai kan du oppleve den tjoende og buldrende fra toppen av ei furu eller hoppende i «krigsdans» på isen av et tjern eller ei myr. Skulle det så dukke opp ei orrhøne, blir det virkelig fart i «gutta». Den virkelig trolske naturopplevelsen er jo ei vårnatt på barseng ved en storfuglleik. Når den duse, nordiske vårnatta nesten umerkelig glir over i dag, mens rødstrupen(tiurklokka), måltrosten, rugda, perleugla – ja, hele vårskogens fugleorkester spiller opp, og de store, sorte tiurene elegant glir over scenen i konkurranse om røyenes gunst – jo, da kan en med rette ta fram uttrykket «Vårens vakreste eventyr».
Spurvugle
En spesiell gruppe fugler er uglene; fra den lille fjærballen spurvugla, til den ruvende hubroen. Hubroen og slagugla forekommer bare på streif, hornugle og haukugle er meget sjeldne i Østmarka, mens perleugla og spurvugla er faste. Spurvugla er en modig «kriger». Plystrer du riktig på den, kan den komme stupende rett over hodet ditt i et forsøk på å jage vekk en konkurrent til dens revir. Både spurvugla og perleugla hamstrer ofte smågnagere i hule trestammer eller uglekasser. Disse lagringsplassene tjener ofte som ruge plass utpå vårparten. Uglene er stort sett nattaktive, og allerede i januar/februar kan du i vinterkvelden høre perleuglehannen hukre ho-ho-ho-hooo i et forsøk på å kapre en kjærest til vårens familieforøkelse.
Fiskeørn
Av rovfugler kan du i Østmarka treffe på spurvehauk, hønsehauk, musvåk og vepsevåk, som alle er forholdsvis faste. Fiskeørn hekker i noe varierende antall, men en tre til fire par er ikke uvanlig. Den kan ha rede i de sentrale deler av Østmarka, men flyr helt til Øyeren for å fiske. Kongeørn sees fra tid til annen, men da bare på streif.
Dette var en kortversjon av fuglelivet i Østmarka. Vil du utvide din viten om fuglene og gjøre turene i Østmarka rikere på naturopplevelser, forlater du veier, stier og løyper og begir deg ut i terrenget. Finn frem til en utsiktsplass og forhold deg rolig i minst ti minutter, og du vil oppleve hvordan naturen åpner seg og hvordan fugler og andre dyr livner til rundt deg.
Tips en venn  Skriv ut