Intranett
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie

Børter-hogsten er ferdig etterforsket

Børterbilde 1 RL
Bildet viser hogstområdet ved Solbergputten og sørenden av Bikkjetjern. Vi ser Øyeren helt i bakgrunnen. Foto: Østmarkas Venner.

Enebakk kommune anmeldte i oktober 2021 en hogst i Børterskogen, etter at Østmarkas Venner hadde bedt om en lovlighetskontroll. Saken er nå ferdig etterforsket av politiet, og en påtaleansvarlig skal vurdere om det vil bli tatt ut tiltale.

Flere turgåere i Enebakk-delen av Østmarka klagde senhøstes 2020 til Østmarkas Venner (ØV) på en hogst i den nordøstre delen av Børter-skogen i Enebakk. Hogsten var blitt gjennomført i flere omganger vest for Fudalen og Bikkjetjern-Helletjerna, og turgåerne mente at hogsten kunne være ulovlig.

ØV undersøkte saken grundig og kom til at turgåerne hadde god grunn til å reagere. I februar 2021 ba organisasjonen derfor Enebakk kommune vurdere om hogsten kunne være i strid med markaforskriften, den norske skogstandarden PEFC og/eller forskriften om berekraftig skogbruk fra 2006. Kommunens avgjørelse kom i oktober samme år: Tre av hogstflatene øst for Børtervann er større enn det som er tillatt, og kommunen anmeldte derfor hogsten.

Hogstflatene er for store

Den gjeldende markaforskriften fastslår blant annet at hogstflater i Østmarka ikke skal overstige 30 dekar. Kommunen har beregnet at tre av hogstflatene i det aktuelle området i Børter-skogen åpenbart er større enn dette:

Bildet er tatt mot sørøst. Vannet i bakgrunnen er Bikkjetjern, og vannet til venstre er søndre Helletjern. Foto: Østmarkas Venner.
Bildet er tatt mot sørøst. Vannet i bakgrunnen er Bikkjetjern, og vannet til venstre er søndre Helletjern. Ei kraftlinje synes så vidt nederst i bildet. Foto: Østmarkas Venner.

Hogstflaten sør for Hellertjern og nord for Bikkjetjern ligger inntil ei skiløype. Det er satt igjen lite vegetasjon på flaten, slik at den totale hogstflaten blir på 42 dekar.

En hogstflate ved Øvre Auretjern er blitt avvirket i flere omganger og er nå på til sammen 61 dekar, altså dobbelt så stor som tillatt. Det er satt igjen noen enkelttrær og holt i området, men kantsonene og trestripene er så smale at kommunen mener at området utgjør en samlet hogstflate.

En hogstflate langs bilveien øst for Holtoppseter er av kommunen målt til 40 dekar. Spredt utover er det en satt igjen en rekke enkelttrær, men dette er ikke nok til at området kan oppfattes som flere hogstflater.

Ferdig etterforsket

Saken er nå ferdig etterforsket og oversendt til politiadvokat Silje Marie Finsæther Lourens, som er påtaleansvarlig for denne saken i Øst politidistrikt. Hun skal avgjøre om det er grunnlag for påtaleavgjørelse mot skogeieren. Hvis vurderingen tilsier at bevisene i saken ikke er sterke nok til å ta ut tiltale, kan saken enten bli henlagt – eller hun kan be om videre etterforskning. I etterforskningsfasen er det blant annet foretatt avhør av den aktuelle skogeieren, får ØV opplyst.

– Dette er en av mange saker som venter på å bli behandlet, men jeg kan ikke love noe tidspunkt for når vi kan ta en beslutning. Vi må løpende prioritere saker blant annet ut fra sakenes alvorlighet, sier Lourens til ØV.

Politiadvokaten forteller på generelt grunnlag at det ofte kan være vanskelig å avgjøre skyldspørsmålet i slike saker, hvis anmeldelsen for eksempel gjelder forhold som ligger noen år tilbake i tid. – Det avhenger av de bevisene som er tilgjengelige, men dette har vi ikke tatt stilling til ennå i denne saken, understreker Lourens.

Skogen kan ikke være lovløst område

Da Enebakk kommunes gransking konkluderte med at skogeieren har forbrutt seg mot gjeldende lover og forskrifter på flere punkter, valgte kommunen å anmelde hogsten etter skogbrukslovens paragraf 22. Denne paragrafen sier at skogeiere som «forsettlig eller aktlaust» bryter med gjeldende bestemmelser kan straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år.

Eierne av Børter gård ble anmeldt også i 2007, men den saken ble liggende uutforsket hos politiet så lenge at den ble foreldet. Faksimile: Fra Enebakk Avis.
Eierne av Børter gård ble anmeldt også i 2007, men den saken ble liggende uutforsket hos politiet så lenge at den ble foreldet. Faksimile: Fra Enebakk Avis.

Børter-saken har vakt en viss oppsikt i Enebakk, hvor enkelte fortsatt husker at Enebakk kommune anmeldte eierne av Børter gård for ulovlig skogsdrift også i 2007. Den gangen ble saken liggende så lenge hos Follo politidistrikt at saken ble foreldet.

– Det er positivt at politiet har tatt raskere tak i saken denne gangen, og nå venter vi spent på det endelige utfallet. Vi mener at ØVs dokumentasjon i saken i kombinasjon med Enebakk kommunes granskning gjør det mer enn tydelig at det har foregått ulovlig hogst i Børter-skogen. Vi har et lovverk som regulerer hogst, og da er det en selvfølge at politiet følger opp en anmeldelse fra kommunen og reagerer på et vesentlig lovbrudd med en egnet straff, sier ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir.

– Når en skogeier hogger flater som er dobbelt så store som tillatt, er det etter vårt syn et vesentlig brudd. Vi mener også at dette er en bevisst handling av skogeier, og saken fra 2007 viser at dette ikke er første gangen. Det kan ikke være fritt fram for skogeiere som gjentatte ganger ikke vil respektere lover og forskrifter, tilføyer hun.

Kantsoner og foryngelse

Kommunen reagerte også på at hogsten på vestsiden av Bikkjetjern hadde gjort kantsonen ned mot vannet for smal. Den norske skogstandarden PEFC anbefaler at det skal settes igjen et vegetasjonsbelte på 10-15 meter langs vann, for å opprettholde kantsonens økologiske funksjon.

Skogbrukets lover og forskrifter stiller også krav til det som kalles foryngelse, det vil si at skogeieren skal legge til rette for at skogen vokser opp igjen etter en hogst. I dette tilfellet har skogeieren gitt kommunen beskjed om at det skal benyttes naturlig foryngelse, men tre år etter hogsten er det mest lauvtrær som har kommet opp igjen på flere områder. Kommunen ser ikke grunn til å pålegge suppleringsplanting nå, men vil avvente utviklingen.

Økt hogst siden 2009

Børter-eiendommen i Enebakk er på ca. 11 000 dekar. Skogbrukssjefen i Enebakk kommune bemerker at avvirkningen på eiendommen har økt i løpet av de siste ti årene.

– Dette er begrunnet med eierovertakelse og tilhørende behov for midler i forbindelse med dette, heter det i et brev til ØV.

Det var turgåere som ba ØV om å ta opp denne saken. Det er imidlertid ikke mange turgåere i dette området, mye fordi en naturlig tilgang til østsiden av Børtervann fra Ekebergdalen i Kirkebygda i mange år har vært stengt av grunneieren. Østmarkas Venner har gjennom flere år tatt opp denne saken, blant annet i sin høringsuttalelse til Enebakks kommunedelplan for idrett og friluftsliv i 2018. Denne konflikten er fortsatt ikke løst.

Tekst: Bjarne Røsjø / Østmarkas Venner

Les mer om Børter-saken:

Tips en venn  Skriv ut